Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte tirsdag den 27. april 1999 kl. 10

Dato:
President: Kirsti Kolle Grøndahl

Dagsorden

  • Formalia

  • Formalia

  • Sak nr. 1

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra Edvard Grimstad, Kjell Magne Bondevik, Kjellbjørg Lunde, Carl I. Hagen og Lars Sponheim til endring av Grunnlovens §§ 57, 58 og 59 (Valgordningen) (Innst. S. nr. 116 (1998-99), jf. Dokument nr. 12:2 (1995-96))
  • Sak nr. 2

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra Edvard Grimstad, Kjell Magne Bondevik, Kjellbjørg Lunde, Carl I. Hagen og Lars Sponheim til endring av Grunnlovens §§ 58 og 59 (Valgordningen) (Innst. S. nr. 117 (1998-99), jf. Dokument nr. 12:3 (1995-96))
  • Sak nr. 3

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra Edvard Grimstad til endring av Grunnlovens §§ 68 og 80 (Stortingets sammentreden) (Innst. S. nr. 118 (1998-99), jf. Dokument nr. 12:5 (1995-96))
  • Sak nr. 4

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra Carl I. Hagen og Fridtjof Frank Gundersen til ny § 82 i Grunnloven (Bindende alternativt rådgivende folkeavstemning) (Innst. S. nr. 119 (1998-99), jf. Dokument nr. 12:7 (1995-96))
  • Sak nr. 5

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra Lars Sponheim til ny § 82 i Grunnloven (Kommunalt selvstyre) (Innst. S. nr. 120 (1998-99), jf. Dokument nr. 12:8 (1995-96))
  • Sak nr. 6

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra Morten Lund, Eva Lian og Terje Riis-Johansen til ny § 110 d i Grunnloven (Lokalt selvstyre) (Innst. S. nr. 121 (1998-99), jf. Dokument nr. 12:11 (1995-96))
  • Sak nr. 7

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om svar på forslag oversendt fra Stortinget uten realitetsvotering til Regjeringen 2. halvår 1998 (Innst. S. nr. 142 (1998-99), jf. Dokument nr. 7B (1998-99))
  • Sak nr. 8

    Debatt om kommunal- og regionalministerens redegjørelse om distrikts- og regionalpolitikken (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 20. april 1999)
  • Sak nr. 8

    Debatt om kommunal- og regionalministerens redegjørelse om distrikts- og regionalpolitikken (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 20. april 1999)
  • Sak nr. 9

    Innstilling fra kommunalkomiteen om den 86. internasjonale arbeidskonferansen i Genève, 2.-18. juni 1998 (Innst. S. nr. 144 (1998-99), jf. St.prp. nr. 39 (1998-99))
  • Sak nr. 10

    Interpellasjon fra representanten Dag Danielsen til utenriksministeren:
    «Menneskerettighetssituasjonen i Kina blir sterkt kritisert internasjonalt. Til tross for at menneskerettighetene gjør fremskritt mange steder i verden, er det ikke gjort vesentlige fremskritt i Kina. Det er nok å nevne situasjonen i Tibet. Et av forslagene i den internasjonale debatten for å markere alvoret i situasjonen, har vært å fremme en kritisk resolusjon i FNs menneskerettighetskommisjon. Den norske Regjering har holdt fanen høyt når det gjelder å fremme menneskerettighetene. Dersom dette engasjementet skal ha troverdighet, er det viktig at man også tør kritisere "de sterke land" i verdenssamfunnet.
    Hva akter Regjeringen å foreta seg når det gjelder menneskerettighetenes stilling i Kina, og hvilken strategi har Regjeringen når det gjelder å styrke menneskerettighetene i Kina nå når «dialogen» ikke synes å bære frukter?»
  • Sak nr. 11

    Interpellasjon fra representanten Dag Danielsen til utenriksministeren:
    «Kosovo-konflikten har utløst en debatt om menneskerettigheter versus folkerett. Det har blitt reist spørsmål om behovet for en form for nødrettsinstitutt som skal sikre et mandat for intervensjon i konflikter hvor det foregår et omfattende eller systematisk brudd på menneskerettighetene som har karakter av folkemord. Sentralt i denne debatten er spørsmålet om NATO bør kunne gripe inn i konflikter hvor et folkemord finner sted og med dette som begrunnelse for intervensjonen. Et viktig argument for klargjøringen av et slikt nødrettsinstitutt er at ingen som bidrar til folkemord, skal være trygg mot represalier.
    Mener Regjeringen at folkeretten er moralsk fundamentert uten at denne baseres på grunnleggende respekt for menneskerettighetene, og hva vil Regjeringen gjøre for å bidra til å utvikle et slikt institutt?»
  • Voteringer

  • Referatsaker

Møtet hevet kl. 23.05.