Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 14. april 1999 kl. 10

Dato:
President: Kirsti Kolle Grøndahl
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 9

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Er statsråden innforstått med at embetsmenn i departementet offentlig refser politimestre som informerer om konsekvensene av det vedtatte budsjett og fordelingen av driftsmidlene til politiet?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Dette spørretimespørsmålet synes å være foranlediget av at ekspedisjonssjefen i Politiavdelingen i en leder i Politinytt, som er et internt blad utgitt av Justisdepartementets politiavdeling, gav uttrykk for at politidistriktenes misnøye med årets budsjettildeling ikke er grunnlag for å skape frykt og engstelse hos publikum for at det ikke kan forventes hjelp i en nødsituasjon. Han påpekte bl.a. også samme sted den selvfølgelighet at politidistriktene ikke har adgang til å legge opp til et høyere aktivitetsnivå enn tildelt budsjett gir rom for. Enkelte sitater fra lederen i Politinytt er gjengitt i Aftenposten torsdag 8. april.

Statsråden er både konstitusjonelt og parlamentarisk ansvarlig for all den myndighet som utøves i hans departement. Alle avgjørelser tas etter fullmakt fra ham. Statsråden har full instruksjonsmyndighet og omgjøringsadgang i forhold til alle avgjørelser innen departementet.

I reglementet for departementenes organisasjon og saksbehandling som er gitt ved kgl. resolusjon 30. november 1984, er det forsøkt å trekke et skille mellom den politiske ledelse og det faste embetsverk med hensyn til arbeidsfordeling. I kommentaren til reglementet er det for øvrig gitt uttrykk for at det ikke bør være noen skarp grense. Det er behov for en viss fleksibilitet i arbeidsfordelingen.

Departementet ivaretar det overordnede etatsledelsesansvaret for politi- og lensmannsetaten. Disse oppgavene er i departementet lagt til Politiavdelingen, som ledes av en ekspedisjonssjef.

Gjennom kontroll og instruksjon av politi- og lensmannsetaten skal departementet v/Politiavdelingen, og bak det igjen statsråden, påse at utnyttelsen av politiressursene i de enkelte politidistrikter er riktig i forhold til de målsettinger og prioriteringer som storting og regjering har fastsatt for etaten. Det er videre Politiavdelingens ansvar å påse at politidistriktene forholder seg til tildelte budsjettrammer.

I det jeg har sagt ovenfor, ligger det at embetsmenn i departementet er i sin fulle rett når de overfor politimestre eller andre ansatte i politi- og lensmannsetaten peker på plikten til innenfor gitte budsjettrammer å utføre en polititjeneste i samsvar med politisk vedtatte prioriteringer. La meg tilføye – siden det er ytringsfrihet i dette land og siden jeg også er kjent med fenomenet frittalende vegsjefer – at jeg også kjenner fenomenet frittalende politimestre, men frittalende politimestre kan aldri sette til side det enkle faktum at et budsjett er et budsjett som man forholder seg til. Og budsjettene behandles jo ved budsjettbehandlingen i Stortinget. Det er der rammene fastsettes, og det er innenfor de rammene man må opptre. Så når en ekspedisjonssjef sier den selvfølgelige ting at det er slik rammene skal holdes, gjør han rett og slett jobben sin.

Når andre ytrer seg om hvordan de opplever verden, så befinner de seg innenfor det som ligger i skjæringspunktet for at de kan ytre seg, som jeg vet at lojale politimestre alltid avbalanserer i forhold til den lojalitetsplikten som de har, og som jeg vet at de følger i forhold til den ansvarskjede de har sin plass i, og den kommandomyndighet de har. Jeg har ingen grunn til å betvile noen av disse forholdene, og jeg har gjennom reisevirksomhet den korte tiden jeg har vært justisminister, opplevd hvordan politikorpset, med politimestre, kan snakke både klart og tydelig, og samtidig være i stand til å opptre lojalt og ryddig med de ressursene som er stilt til rådighet.

Det prinsipielle svaret er: Ekspedisjonssjefer taler alltid med statsrådens røst, selv som det ikke er statsrådens røst som fysisk kommer til uttrykk.

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne takke for svaret.

I ytringsfrihetens navn er det kanskje tillatt – også for en stortingsrepresentant – å gi uttrykk for at jeg tror det kunne ha visse fordeler hvis statsrådens mening blir uttrykt av statsråden, og ikke av hans departementsfolk, når det gjelder så vidt ømtålige saker som dette.

I den kampen som har vært om politibudsjettene, har vi faktisk vært helt avhengig av at politiet har sagt fra om konsekvensene av de budsjettene som er vedtatt. Det blir vanskelig, nesten umulig, hvis det skal være slik at en politimester skal få lov til å gå ut – som vi hadde et eksempel på i en tidligere spørretime – og fortelle at budsjettene er slik at han må oppfordre folk til ikke å anmelde all kriminalitet. Så opplever man i neste øyeblikk at det skal være grunnlag for refselse når han forteller om konsekvensene av de budsjettene som han får tildelt.

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er en selvsagt ting og helt nødvendig at stortingsrepresentanter er både direktetalende, klarttalende og intenst undersøkende. Hele demokratiet vårt hviler på det. Men når så er sagt, og Stortinget har fattet sine budsjettvedtak, da er statsråden ansvarlig for det. Statsråden legger fram budsjettet, Stortinget behandler det, og han er ansvarlig for det vedtatte budsjettet. Innenfor det budsjettet ligger det da linjer som man må forholde seg til. Så kan det være en åpen politisk vurdering om man skal mene noe om hvordan dette ser ut i praksis, det er en redelig sak. Min oppfatning av politibudsjettene er at de med rette er økt de senere årene, og at politifolk med rette har fått bedre lønn, men det er også et saklig krav uavhengig av dette – og uavhengig av kampen om kronene – å stille spørsmålet: Hvordan får borgerne best mulig valuta for pengene sine?

Jeg opplever i møte med norske politimestre at dette er en problemstilling de er svært opptatt av, og de leverer også gode resultater. Jeg har det beste inntrykk av etaten, og har tenkt å forsterke de inntrykkene ved å intensivere min reisevirksomhet. Jeg blir rett og slett inspirert av å reise rundt og treffe spennende politifolk som gjør jobben sin på grunnplanet.

Bjørn Hernæs (H): Det er viktig at vi her er både klarttenkende og klarttalende. Jeg synes det er vanskelig helt å få tak i hva som ligger i statsrådens svar. Jeg oppfatter statsråden dit hen – jeg ser bort fra den selvfølgelige ting at han gir uttrykk for anerkjennelse til norsk politivesen, noe annet skulle også bare mangle, de gjør en aldeles utmerket jobb – at han gjentar og forsterker den kritikken som hans ekspedisjonssjef kom med overfor politimestrene for at de uttalte seg som de gjorde, slik det var referert i Aftenposten.

Jeg har lyst til bare å fastslå at det da eksisterer en reell uenighet mellom statsråden og undertegnede. Jeg synes det er aldeles utmerket at politiet bruker den ytringsfriheten som statsråden omtalte, til i klartekst å si fra når konsekvensene blir slik som de i og for seg er nødt til å bli, med de knappe budsjetter som stortingsflertallet er villig til å gi politiet.

Statsråd Odd Einar Dørum: Siden dette skal være utrolig presist, skal jeg bidra ytterligere til det. Ekspedisjonssjefen er i sin fulle rett når han sier at det er en selvsagt ting at man forholder seg til de vedtatte budsjetter. Det har ekspedisjonssjefen gjort, og i det støtter jeg ham selvsagt fullt ut.

Så har vi den situasjonen at politimestre av og til finner grunn til å gi uttrykk for sitt syn. Det har de rett til. Det er mitt inntrykk at de avbalanserer denne retten i forhold til det ansvaret de har for å være lojale overfor vedtatte budsjetter. Jeg gjentar: Det er mitt inntrykk at de gjør det. Og det er også mitt inntrykk at selv om folk kan være noe forskjellige, har vi et korps som gjør jobben sin, og så får det være et spenningsforhold i forhold til hvorvidt det er nok ressurser eller ikke – det er en redelig politisk diskusjon. Men uavhengig av den politiske diskusjonen man må forvente at man holder seg til vedtatte budsjettrammer, og at man gjør sitt ytterste for å få full valuta for skattepengene. Jeg opplever at det siste også skjer, med mange spennende eksperimenter rundt omkring i Politi-Norge, og jeg oppfatter det slik at Justisdepartementets politiavdeling har det samme inntrykk, ikke minst ekspedisjonssjefen som her er utgangspunktet for diskusjonen. Og selvfølgelig har han min fulle tillit.

: