Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til landbruksministeren:

«I MUL-importert kjøtt fra Botswana er det funnet rester av forbudte vekstfremmende stoffer, antibiotika og salmonella. Dette billige kjøttet brukes ofte i restauranter og selges i supermarkeder. Denne importen presser prisene på norskprodusert kjøtt, som så må eksporteres på billigsalg. Samtidig med kjøttimporten fra MUL-landene gir Norge store summer i u-hjelp til MUL-landene. Dette må karakteriseres som tvilsom u-hjelp.

Hva akter statsråden å gjøre med dette dilemmaet?»

Statsråd Kåre Gjønnes: Vilkårene knyttet til import av kjøtt fra Botswana omfatter bl.a. krav om at det ikke skal forekomme restmengder av antibiotika i kjøttet, og at kjøttet ikke skal stamme fra dyr som har fått vekstfremmende stoffer. EU stiller for øvrig samme vilkår.

Ved importkontroll er det ikke påvist verken antibiotika eller vekstfremmende stoffer i kjøtt fra Botswana.

Botswana har i likhet med andre MUL-land som er godkjent for eksport av kjøtt til EU og Norge, et overvåkingsprogram for «reststoffer». Jeg er kjent med at antibiotikumet kloramfenikol ble påvist i nyreprøver og hormonet clenbuterol i urinprøver fra storfe, som ble undersøkt i Botswana i 1995. Imidlertid lå analyseverdiene under maksimalt akseptable konsentrasjoner som gjelder for slike prøver. Jeg er ikke kjent med tilsvarende funn etter 1995.

Det er i ferskt storfekjøtt fra Botswana i 1997 påvist salmonella i tre partier/forsendelser. Samme antall påvisninger er gjort i 1998. Alle disse seks partiene er i henhold til norsk regelverk tilbakevist.

GSP-ordningen bygger på målsettinger og retningslinjer som industrilandene og utviklingslandene ble enige om i UNCTAD i 1970. Hensikten er å stimulere til økt import fra utviklingslandene, særlig fra de minst utviklede landene, som kan gis særlig gunstige vilkår. Siktemålet er å bidra til en bedring av utviklingslandenes muligheter for økonomisk vekst og utvikling via økt markedsadgang.

I forbindelse med overgangen til et tollbasert importvern for landbruksvarer i 1995 reviderte Stortinget retningslinjene i GSP-ordningen. I St.prp. nr. 67 for 1997-98 legger Regjeringen opp til at dagens GSP-ordning med tollfri import av alle varer med unntak av korn, mel og fôrstoffer fra de minst utviklede landene skal føres videre i tråd med Stortingets vedtak.

Ut fra en samlet vurdering, hvor også markedssituasjonen ble vektlagt, foreslo Regjeringen at sikkerhetsmekanismer skulle utløses dersom importen fra MUL-land kom opp i 2 700 tonn utbeinet storfekjøtt pr. år for 1998 og 1999. Dette taket ble ikke nådd i 1998. I innstilling fra næringskomiteen om jordbruksoppgjøret sluttet flertallet i Stortinget seg til dette. Samtidig bad næringskomiteen Regjeringen vurdere hvorvidt det kan innføres et auksjonssystem for den tollfrie importen av storfekjøtt fra MUL-land.

En arbeidsgruppe bestående av representanter fra ulike departementer har foretatt en vurdering av fordeler og ulemper med å iverksette et auksjonssystem for import av storfekjøtt fra MUL-land. Regjeringen vil rapportere tilbake til Stortinget om denne saken i forbindelse med proposisjonen om jordbruksoppgjøret eller i budsjettproposisjonen for år 2000.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg har for så vidt fått bekreftet en del av det som står i mitt spørsmål, både om vekstfremmende stoffer og salmonella, selv om det i 1995 ble påvist for små verdier til at kjøttet ble stoppet.

Nå har vi i den muntlige spørretimen i dag fått bekreftet fra u-hjelpsminister Hilde Frafjord Johnson at det brukes store summer i MUL-landene av u-hjelp. Da betrakter jeg det som foregår, som en storstilt subsidiering av kjøttproduksjonen i MUL-land, samtidig som vi subsidierer kjøttproduksjonen i Norge. Vi må eksportere kjøttet billig, og bønder blir uthengt for at de dumper kjøtt til utlandet. Er vi i ferd med å flytte norsk kjøttproduksjon over til u-land ved den subsidieringen som foregår?

Statsråd Kåre Gjønnes: Når det gjelder spørsmålet om salmonella, er det påvist i tre partier, men disse er altså tilbakevist, slik at de ikke er kommet inn på det norske markedet. Det viser at den kontrollen vi har i dag, fungerer. Vi har – for å ta det årstallet – i 1998 importert ca. 139 partier, så det er jo ingen stor del av dette det er blitt funnet salmonella i.

Når det gjelder dette med at vi er i ferd med å flytte norsk kjøttproduksjon over til MUL-land, er det nok en altfor dramatisk situasjon som beskrives. Det er ca. 3 pst. av det som forbrukes i det norske marked, som kommer gjennom denne typen import. Dette er altså et valg som Det norske storting har gjort for bl.a. å bidra til og å gi en mulighet for eksport fra land som sårt trenger det i forhold til sin økonomi, og må ses i en helhetssammenheng i forhold til også norsk bistandspolitikk.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker for svaret.

For bøndene som blir rammet av medieoppslag som sier at de dumper svært mye kjøtt til utlandet på grunn av overproduksjon i Norge, føles dette veldig sårt, og det føles krenkende når de samtidig opplever at vi subsidierer kjøttproduksjonen i u-land. Forstår statsråden det?

Statsråd Kåre Gjønnes: Min oppfatning er ikke at vi subsidierer kjøttproduksjonen i disse landene, men vi gir en eksportmulighet for den produksjonen som foregår i disse landene. Når det gjelder den norske produksjonen, vil det være slik at også norske bønder må forholde seg til de rammevilkårene Stortinget fastsetter, og det er en av de forutsetningene som vi må legge inn i landbrukspolitikken som sådan.

Jeg er klar over at vi har en høyere produksjon enn det som vi har marked for til enhver tid, men næringen har også et ansvar, kan man si, for å tilpasse seg de rammevilkårene Stortinget fastsetter. Og dette er å forholde seg til Stortingets vedtak.