Presidenten: Dette spørsmålet er stilt til miljøvernministeren, men vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren som rette vedkommende.

Jan Johnsen (H): Jeg har da følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Overvåkningsmyndighetene i EFTA, ESA i Brussel, sier at Norge ikke har rett til å nekte en bedrift i Stavanger å importere og selge franske vedovner uten at de er testet etter norske forskrifter. Hver test koster ca. 80 000 kroner. ESA mener Norge driver konkurransevridning i denne saken.

Vil statsråden sørge for at ESA sin beslutning nå blir etterfulgt?»

Statsråd Odd Roger Enoksen: I åpningsbrev fra EFTAs overvåkingsorgan, ESA, om klagesak som gjelder norske krav til vedovner, ber ESA om ytterligere opplysninger knyttet til de norske kravene med hensyn til beskyttelse av helse og miljø. Bakgrunnen er en klage fra en fransk ovnsprodusent på de norske kravene til partikkelutslipp fra og testing av vedovner.

De norske kravene som regulerer utslipp fra vedovner, er fastsatt ut fra hensynet til helse og miljø basert på en faglig vurdering gjort av miljøvernmyndighetene.

Flere tidligere undersøkelser viser at utslipp fra vedovner utgjør 30 – 60 pst. av det totale utslippet til luft i Norge. Beregninger fra Oslo i 1995 viste at utslipp fra vedovner utgjorde 66 pst. av det totale partikkelutslippet. En undersøkelse fra Oslo i 1999 viser at vedfyring utgjør 80 – 90 pst. av det totale utslippet av partikler.

Utslipp av fyringspartikler utgjør en betydelig helsefare. Beregninger viser at en utskiftning av gamle vedovner på 40 pst. vil kunne redusere dødeligheten med 25 liv årlig i Oslo. Tilsvarende reduksjon i dødelighet kan påregnes for resten av landet. Utslippene medfører også økt sykelighet.

På denne bakgrunn har Norge innført krav til testing når det gjelder partikkelutslipp. De franske ovnene er ikke testet for partikkelutslipp, og produsenten har klaget over de ekstra kostnadene testingen medfører. Flere andre land i Europa har imidlertid særskilte nasjonale krav til vedovner som medfører særskilt testing.

I EU er det lagt fram forslag til et nytt direktiv med strenge grenser for partikkelinnhold, som skal oppnås innen år 2005. Fra EU og EFTAs side er det gitt mandat til et europeisk standardiseringsarbeid for å harmonisere kravene til bl.a. vedovner. Norge vil delta aktivt i dette arbeidet med sikte på at partikkelutslipp blir tatt med i standarden.

Norske myndigheter har sendt den utdypende faglige begrunnelsen for kravene til ESA. Kravene om begrensning av partikkelutslipp er fastholdt ut fra hensynet til helse og miljø.

Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret, som jeg selvfølgelig ikke er helt fornøyd med.

Denne saken ble slått opp i Stavanger Aftenblad den 27. februar 1999. Der står det:

«Den lille mann vant i Brussel»…«En liten importør i Stavanger har angrepet diskriminerende tiltak fra norske myndigheter» … «For norske importører er dette en ny «Bosman-dom», og den kan få vidtrekkende følger.»

ESA sier klart fra om at det drives konkurransevridning. Overvåkingsmyndighetene i EFTA, ESA i Brussel, sier nemlig at Norge ikke har rett til å nekte importøren å selge de franske vedovnene, og at Norge driver konkurransevridning. ESA «krever at Utenriksdepartementet leverer vitenskapelig bevis for at det er nødvendig å legge restriksjoner på import av utenlandske peiser.»

Mener kommunalministeren at disse konkurransevridende kravene skal fastholdes uten at det blir levert tilstrekkelig «vitenskapelig bevis», som det er bedt om?

Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg henviser til mitt første svar, hvor jeg sa at ESA har bedt om ytterligere opplysninger knyttet til de norske kravene. Man har altså ikke fattet noen beslutning, men bedt om ytterligere opplysninger.

Jeg viser også til det som jeg videre sa i mitt svar, at de norske bestemmelsene er knyttet til krav om hensyn til helse og miljø. Disse kravene skal vi ta på alvor. En stor andel av partikkelutslippene er, som jeg sa i mitt første svar, knyttet til utslipp fra nettopp vedovner, og det å ha strenge krav på dette området gjør at man i den grad det er mulig, kan unngå dødelighet og sykelighet som følge av denne typen utslipp. Det burde være i alles interesse at vi har strenge krav på dette området.

Jan Johnsen (H): Jeg takker igjen for svaret. Men ville det ikke vært riktig av Norge å vente med denne standardiseringen som er nevnt i brevet, til 2005?

Ministeren sa rett nok i sitt første innlegg at de har sendt en redegjørelse. Det ESA har bedt om, er en vitenskapelig begrunnelse for hvorfor dette er gjort. Jeg ser ingen grunn til at Norge skal sette foten ned i forhold til en klar bestemmelse i de internasjonale handelsoppleggene som vi har med europeiske land.

Jeg bare nevner igjen at i den foreliggende saken synes grunnprinsippet å være at et produkt som er lovlig produsert og markedsført i ett EØS-land, må kunne selges i et annet EØS-land, selv om det ikke kan garanteres at produktet bokstavelig talt vil oppfylle de tekniske standardene og spesifikasjonene man har i det landet det selges i.

Jeg vil be kommunalministeren om å se på saken på nytt og la denne enkeltimportøren få anledning til å fortsette å selge franske vedovner.

Statsråd Odd Roger Enoksen: Det er faktisk slik at det er ingen selvfølge at produkter som framstilles, skal kunne omsettes i et marked uten at det stilles krav til kvalitetsgodkjenning og til standarder som skal følges. På dette området synes jeg det er viktig at man har et føre var-prinsipp, og at norske myndigheter stiller krav nettopp knyttet til hensynet til helse og miljø, på samme måte som en rekke andre europeiske land har gjort.

Dersom ingen går foran og setter strenge krav som fører til miljøforbedringer, viser erfaringene at da blir det heller ingen forbedringer. Så jeg tror at det løp som Norge har lagt – å stille krav til testing, og å stille krav til standarder, for så å følge opp for å få dette inn i EUs forskrifter – er et riktig løp.