Lars Rise (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til sosialministeren:

«En døv virksomhetsleder med ansvar for ca. 200 ansatte ved Conrad Svendsen Senter i Oslo har fått avslag på sin søknad om 80 timers tolking pr. måned. Ved siden av å inneha en krevende stilling er han en viktig rollemodell for de døve ved den institusjon han leder. Vil statsråden vurdere dispensasjon fra folketrygdloven § 10-7 f) og forskriftens § 1 b) om arbeidstolking ut fra de spesielle behov i stillinger som denne?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Lov om folketrygd gjev heimel for hørselshemmas rett til stønad til tolkehjelp. For at hørselshemma skal kunna fungera i arbeid, kan dei få dekt utgifter til tolkehjelp med opptil 30 timar pr. månad.

Eg er kjend med at 30 timar pr. månad er tilstrekkeleg for somme, mens det for andre er for lite. Dei individuelle behova for tolkehjelp har nær samanheng med oppgåver og ansvar som fylgjer av arbeidet, noko denne saka er eit godt døme på. Slik regelverket i dag er utforma, er det ikkje mogleg å dispensera frå taket på 30 timar tolkehjelp pr. månad.

Nokre arbeidsplassar har mange døve tilsette, slik også tilfellet er ved Conrad Svendsen Senter. Departementet har nyleg starta eit arbeid der vi ynskjer å setja i gang ei forsøksordning med omsyn til bruk av tolk ved ein eller fleire slike arbeidsplassar. Forsøket vil innebera at arbeidsplassen får høve til å tilsetja tolk i fast stilling innanfor det timetalet dei døve tilsette totalt har rettar til. Dette vil innebera at ein i forsøket «kollektiviserer» den individuelle retten. Forsøket vil såleis opna for at somme vil ta ut for meir enn 30 timar pr. månad, medan andre vil ta ut mindre. Arbeidstakarane vil på den måten kunna nytta tolk i høve til behov. Med ei slik ordning vil arbeidstakarane ikkje ha høve til òg å bestilla tolkeoppdrag frå hjelpemiddelsentralen. Departementet vil setja ned ei arbeidsgruppe som skal førebu og leggja rammene for ei slik forsøksordning.

Eg har ikkje høve til å dispensera frå regelverket, slik at den døve leiaren for Conrad Svendsen Senter kan få innvilga sin søknad om 80 timars tolking pr. månad. Men med det omtalte forsøket ynskjer eg å gje større fleksibilitet i bruk av tolk på arbeidsplassar med mange døve tilsette, og eg håpar dei slik vil kunna få løyst sine arbeidsoppgåver på ein betre måte.

Eg reknar med at det er forståing for at eg ikkje på dette tidspunkt kan namngje kva bedrifter ein har tenkt å gje høve til å delta i dette forsøket. Eg kjenner til at det er om lag 10 bedrifter som har mange døve tilsette, mellom dei er Conrad Svendsen Senter.

Lars Rise (KrF): Jeg vil først få takke statsråden for svaret, og det høres jo ut som det kan åpne seg en mulighet.

Når jeg har reist spørsmålet om utvidet tolking, spesielt med tanke på lederen ved Conrad Svendsen Senter her i Oslo, er det fordi jeg tror det er av stor betydning at vi tar vare på muligheten for å være døv og samtidig inneha en posisjon som toppleder for en stor virksomhet.

Siden vi snakker om en institusjon for døve, er lederen en viktig rollemodell for beboerne. Han viser med sitt eksempel at det nytter også for en som er rammet av døvhet, å mestre fullt ut en krevende lederstilling med det øverste ansvar for 200 ansatte. Det at det offentlige gis anledning til å gi utvidet tolketjeneste, har derfor en funksjon langt utover det å hjelpe en enkelt døv arbeidstaker. Det dreier seg om å gi håp og optimisme til de døve i Norge. Det er et spørsmål om tilgjengelighet i samfunnet, noe Regjeringen har satt som mål i sin handlingsplan for funksjonshemmede.

Kan statsråden ut fra dette tenke seg å la Conrad Svendsen Senter bli omfattet av en slik forsøksordning som hun nevnte i sitt svar? Jeg har forståelse for at hun ikke kan bekrefte dette helt sikkert, men dersom hun kan tenke seg det, hva vil i så fall tidsperspektivet være?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg er fullt ut samd i den utgreiinga som representanten Rise her gjev av verdien av at døve har leiarstillingar i bedrifter der døve er tilsette, og kan vise at dei fungerer. Eg er òg samd i at det er ei viktig oppgåve for det offentlege å medverke til at arbeidstilhøva blir så gode som mogleg. Eg har alt sagt at Conrad Svendsen Senter kan vera ein aktuell kandidat blant ti andre. Arbeidsgruppa sitt arbeid bør gå fort. Eg ser føre meg at eit forsøk kan setjast i gang, forhåpentlegvis allereie frå hausten av.

Lars Rise (KrF): Da vil jeg igjen takke statsråden for svaret. Det er jo fint at det går an å legge opp til en tidsplan som gjør at man kan komme raskt i gang med en slik forsøksordning.

Når vi først er inne på dette med tolking, vil jeg gjerne også rette søkelyset mot behovet for tolking med motsatt fortegn, dvs. stemmetolk fra døv til hørende. Det finnes i dag ikke klare regler for hvordan det offentlige kan dekke slik tolking. Og spørsmålet er: Kan statsråden gjøre noe for å skape klarhet på dette området?

Presidenten: Presidenten vil bemerke at dette nok var et annet spørsmål enn det som var utgangspunktet for spørsmålet, så hun har full forståelse hvis statsråd Meltveit Kleppa ikke kan gi noe fyllestgjørende svar på dette.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg takkar for den forståinga. Den er nødvendig og god for meg i denne samanhengen. Mitt svar vil vera at eg har merka meg det som representanten Lars Rise her reiser som ei problemstilling. Eg er kjend med at det er eit ynske òg om eit ryddigare regelverk på dette feltet. Eg skal ta hans ynske med meg tilbake til departementet, eventuelt koma tilbake med eit meir konkret svar i den samanhengen.

Lat meg til slutt berre understreka i forhold til det opprinnelege spørsmålet at arbeidsgrupper i departementet kan ta lang og kort tid. Haldningar ute i dei bedriftene som dette gjeld, vil òg vera avgjerande for kor fort dette forsøket kan setjast i gang.