Bjørn Hernæs (H): Jeg vil få lov til å stille nok et spørsmål til den ærede justisminister:

«Ifølge et høringsnotat vurderer Justisdepartementet, med hjemmel i våpenloven, å innføre registrering av luftgeværer, som blant annet brukes som konkurransevåpen. I skytterkretser reageres det kraftig på nok et forsøk på å byråkratisere og mistenkeliggjøre lovlig bruk av våpen til sports- eller fritidsbruk, fremfor å fokusere på ulovlig våpenhold brukt til kriminalitet.

Vil statsråden sørge for å stoppe dette inngrepet mot en utbredt og lovlig sports- og konkurranseartikkel?»

Statsråd Odd Einar Dørum: På bakgrunn av at hagler og sterkere luft- og fjærvåpen ble benyttet i stadig større grad ved alvorlige straffbare handlinger foreslo Justisdepartementet i Ot.prp. nr. 13 for 1989-90 å gi lovhjemmel for å innføre registreringsplikt på hagler og sterkere luft- og fjærvåpen. I Innst. O. nr. 19 for 1989-90 sluttet justiskomiteen seg til departementets forslag til lovendringer. Registreringsplikt har senere blitt innført på hagler som er ervervet etter 1. oktober 1990.

På bakgrunn av at utviklingen har vist at en del moderne luft- og fjærvåpen har blitt så vidt kraftige at de utgjør et stort farepotensial hvis de blir benyttet på en uforsvarlig måte, har departementet funnet grunn til å foreslå at de kraftigste luft- og fjærvåpen bør underlegges registreringsplikt. Det er i forslaget til endringer i våpenforskriften presisert at tillatelse til å kunne erverve de kraftigste fjær- og luftvåpen bare kan gis til personer som tilfredsstiller de alminnelige krav til vandel og personlige egenskaper. Det er videre presisert at det ikke er nødvendig å gi nærmere begrunnelse for behovet for nevnte våpentyper. Departementets forslag innebærer at alle skyttere som tilfredsstiller kravene til vandel, vil kunne erverve de luft- og fjærvåpen de måtte ønske til sine aktiviteter. Jeg kan ikke se at forslaget vil medføre andre inngrep enn at de som ønsker å erverve denne type våpen, må ha en ervervstillatelse fra politiet, hvilket alle lovlydige skyttere vil få.

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil takke for svaret, et svar som jeg på ingen måte er tilfreds med, men det er en annen sak.

Jeg har lyst til å spørre statsråden om han er oppmerksom på de meget kraftige reaksjonene i sportsskyttermil-jøet som forskriftene til den nye våpenloven blir møtt med.

I en lederartikkel i et av tidsskriftene til det norske sportsskyttermiljøet står det i overskriften: «Du står nå til doms.» Sportsskyttere, jegere og våpensamlere, dvs. definerte lovlydige borgere av kongeriket Norge, skal nå stå til doms for kriminell aktivitet, der de kriminelle uanfektet av våpenlov og forskrifter fortsatt vil få leve sitt eget uanfektede liv. Slik oppfattes det blant folk som pr. definisjon er – jeg slutter meg helt til lederartikkelen – blant de mest lovlydige i Norge. De oppfatter det slik selv, og det er vel ikke helt utenkelig i denne sammenheng heller at den som har skoen på, kjenner best hvor den trykker. Vi statsråden gjøre noe for å gjenopprette tilliten til dette viktige miljøet?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg snakker med glede med representanter for dette miljøet. Jeg ser på dem som driver med skyting som sport eller som i andre sammenhenger har våpen her i Norge, som forbilledlige borgere. Vi har et meget høyt antall våpen i Norge sammenlignet med f.eks. et så stort land som USA, og vi kan tørt konstatere at kulturen er meget forskjellig. Og når kulturen er meget forskjellig, er det fordi vi har bra folk som driver med dette. Etter mitt møte med disse miljøene vet jeg at det er bra folk.

Når myndighetene ber om en enkel registrering, er det ikke for å stille noen til doms, men for at vi i samfunnsdebatten, ikke minst av representanter fra representanten Hernæs" parti, blir pålagt å sørge for at vi vet hvor våpnene er, og i de aller fleste tilfeller er det enkel registrering. I noen ytterliggående tilfeller hvor noen misbruker tillit, er det bra at vi vet det. Det er jo ikke slik at kriminelle går fri, mesteparten av den aktivitet vi driver med, har til hensikt å sørge for at de ikke går fri. Og vi har jo en rekke saker til behandling for å sørge for at de ikke går fri. Senest i går – uavhengig av våpen – vedtok vi harde grep mot organisert kriminalitet, og det kjenner representanten Hernæs svært godt til, akkurat som jeg.

Bjørn Hernæs (H): Det gleder meg usigelig at statsråden hevder at han vil opprettholde et godt forhold til dette viktige miljøet som skytterbevegelsen utgjør. Når han hevder at han har et godt forhold, er jeg imidlertid – i spørrende form – opptatt av om han i den korte tid han har hatt anledning til å virke som justisminister, virkelig har hatt muligheter til å ha kontakt med disse miljøene. Det ligger i det jeg nå sier, en antydning om at så ikke er tilfellet.

Reaksjonene er meget sterke. Jeg tar selvfølgelig statsrådens uttalelse på fullt alvor og i aller beste mening.

Og jeg vil så sterkt jeg kan, oppfordre ham til å søke kontakt med disse miljøene. Jeg tror han vil få en tilbakemelding som er helt klinkende klar: Praktiseringen her og det forslag til ny våpenlov som er ute på høring, blir nærmest oppfattet som en krigserklæring i vide kretser i skytterbevegelsen.

Statsråd Odd Einar Dørum: For ikke å bli misforstått i noen form, skal jeg gjenta det nok en gang: Jeg mente å gi uttrykk for at jeg har det beste inntrykk av det norske skyttermiljøet. Jeg mente å gi det en meget sterk attest basert på tidligere erfaringer. Så sa jeg at jeg som statsråd selvfølgelig ikke har rukket å kunne bekrefte det i løpet av den tiden jeg har sittet som justisminister, så det er fortidige inntrykk, men jeg har ikke opplevd noe i løpet av den korte tiden jeg har vært statsråd, som har svekket det inntrykket.

Jeg sa videre i innlegget at jeg med glede møter representanter for et miljø som opptrer ansvarlig – det er mitt inntrykk – og så gav jeg kort uttrykk for min begrunnelse for hvorfor jeg fant den registrering som her er foreslått, nødvendig, og som jeg mener ikke er noe problem for det massive og overveldende flertall av lovlydige borgere som vi har med å gjøre i denne saken.