Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Unn Aarrestad til kulturministeren, vil bli tatt opp av representanten Marit Tingelstad.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kulturministeren:

«I Aftenposten 23. februar 1999 står det at idretts- og ungdomsleiarar må bruka mykje tid og energi på byråkrati i tilknyting til lag og organisasjonar. Mange foreldre ynskjer også å engasjera seg, men ikkje med å fylla ut skjema.

Kva vil statsråden gjera for å redusera skjemaveldet som frivillige organisasjonar nå opplever?»

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Representanten Tingelstad retter i sitt spørsmål søkelyset mot frivillig virksomhet på grasrotnivå. Det er slik at statlige støtteordninger i liten utstrekning er innrettet mot lokalnivået, og at staten tradisjonelt har forholdt seg til sentrale paraplyorganisasjoner. Lokale lag og foreninger mottar i første rekke tilskudd gjennom egne overordnede ledd, kommuner og fylkeskommuner.

Representanten Tingelstad viser til en artikkel i Aftenposten 23. februar 1999. I artikkelen refereres det til en uttalelse fra en av ildsjelene i Telemark Alpin. I artikkelen heter det:

«I dag må trenere og ledere omtrent være advokater for å håndtere papirmøllen. Idretten vil tape hvis ikke det byråkratiske systemet forenkles. Mange foreldre ønsker å engasjere seg, men ikke ved å fylle ut skjemaer.»

Kulturdepartementet stiller ikke spesifikke krav om rapportering fra, og kontroll av, lagsnivået i norsk idrett gjennom overføringene av rammetilskudd til Norges Idrettsforbund og Olympiske komite. Departementet forutsetter at rammetilskuddet blir brukt til å realisere offentlige idrettsmål og bidra til at «Idrett for alle» blir en realitet.

Den frivillige organiserte idretten fremstår ikke like enhetlig som tidligere. Det er en kjensgjerning at noen lag og foreninger driver næringsvirksomhet, og at forretningsbaserte eier- og driftsformer er etablert innen idretten. Det er heller ikke uvanlig at idrettslag har egne ansatte og årlig omsetter for store beløp. Når lokale lag og foreninger velger en slik innretning, vil dette nødvendigvis medføre et utvidet og annet ansvar enn tidligere. I slike tilfeller vil lokale lag og foreninger måtte forholde seg til de krav som offentlige myndigheter stiller andre arbeidsgivere, samt lover og retningslinjer som bl.a. regulerer skatte- og avgiftsforhold.

Det er innenfor ovennevnte områder vedtatt spesielle lettelser for frivillige sammenslutninger. Blant annet er grensen for registreringsplikt satt til 140 000 kr i omsetning og uttak, mot 30 000 kr for næringsdrivende. Etter bestemte regler er det anledning til å splitte opp en organisasjon i selvstendige undergrupper med virkning for merverdiavgiften. Det er også gitt spesielle regler for næringsdrivende som yter tjenester vederlagsfritt til ideelle organisasjoner. Et annet eksempel er at frivillige sammenslutninger ikke skal beregne merverdiavgift av billettinntekter, vanlige medlems- og startkontingenter, offentlige tilskudd, lotteriinntekter, bingoinntekter, gaver osv. Staten har derfor gjort flere grep med sikte på å redusere skjemaveldet for lag og foreninger på lokalt nivå.

Avslutningsvis vil jeg få benytte anledningen til å peke på at Regjeringen gjennom St.meld. nr. 44 for 1997-1998 har fremmet forslag for å bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners medlemsbaserte virke. Det er dette arbeidet som er fundamentet i organisasjonenes lokalforeninger. Regjeringens forslag vil komme lokale lag og foreninger til gode. Det er i den forbindelse gjort til et selvstendig poeng at det ikke bør etableres kontrollordninger som kan føre til at frivillige organisasjoner tvinges til å endre sin struktur eller sin grunnleggende tenkemåte.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for det fyldige svaret, som bl.a. viser til norsk idrettsbevegelses flerfoldighet – fra de små klubbene til de store, mer forretningsmessig drevne. Det må naturligvis være noe ulike regler for disse, det skjønner jeg. Jeg merker meg at det er gjort en del viktige endringer, og at departementet ikke stiller spesifikke krav til rammetilskuddene til hovedorganisasjonene, men forutsetter at midlene blir brukt til idrett for alle.

Mener statsråden at det omtalte skjemaveldet, som foreldre og andre frivillige misliker sterkt, i hovedsak skyldes hovedorganisasjonenes egne rutiner og regelverk? Hvis så er tilfellet, vil idrettsministeren ta initiativ overfor de ansvarlige aktørene med sikte på å minimalisere skjemaveldet, slik at det verdifulle arbeidet som de frivillige aktørene utfører, kan ivaretas?

Som kjent representerer dette egenverdier som går langt utover aktiviteten i seg selv, som f.eks. evnen til å skape tilhørighet i lokalsamfunnet.

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg har ikke her og nå grunnlag for å si at det er hovedorganisasjonene eller paraplyorganisasjonene som medfører dette byråkratiet. Dette er et tema som vi vil komme tilbake til i forbindelse med at Stortinget skal diskutere tilleggsmeldingen til frivillighetsmeldingen, og for så vidt også frivillighetsmeldingen, senere i vår, og hvor det har kommet fram at det er noe uenighet i Stortinget om hvordan tilskuddsordningen til de frivillige organisasjonenes lokale virke skal praktiseres.

I tillegg kan jeg meddele at vi har satt i gang arbeidet med en melding om idrett som vil komme til Stortinget i løpet av høsten. Der vil vi selvfølgelig også gå inn på hvordan dette skal organiseres, nettopp med tanke på å styrke det lokale arbeidet blant medlemmene i, i dette tilfellet, idrettslagene, og slik se til at den verdifulle innsats som gjøres, gir det resultatet vi ønsker, og at den ikke går til papirarbeid og den slags.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for dette svaret også.

Jeg føler at det er en del positive ting som er på gang, og at det også kan komme andre endringsforslag i forhold til den meldingen som nå ble varslet.

Det er utrolig viktig at vi ikke dreper initiativlysten til den enkelte forelder og andre frivillige som vil gjøre en innsats for det viktige ungdomsarbeidet rundt om i by og bygd. Derfor setter jeg pris på statsrådens svar denne gangen, og håper at dette er et ledd i Regjeringens filosofi om å bidra til et enklere Norge.

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg vil bare si meg enig med representanten i at vi på dette området selvfølgelig ser behovet for forenklinger, og vil prøve å bidra til det.

Ellers skylder jeg kanskje å gjøre oppmerksom på at en rekke av barne- og ungdomsorganisasjonene er underlagt Barne- og familiedepartementet og har spesielle regler, bl.a. som et resultat av den saken vi hadde med tilskudd til politiske ungdomsorganisasjoner.