Terje Knudsen (Frp): Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Boliger i småhus samt i boligblokker inntil to etasjer skal ha skorstein som gir mulighet for installasjon av ildsted til bruk ved bortfall av hovedenergileveranse, med mindre bygningen er oppvarmet ved to tilstrekkelige og uavhengige energikilder eller er tilknyttet fjernvarmeanlegg.

Hva slags beredskapshensyn er laget for de mennesker som bor i hus med flere enn to etasjer?»

Statsråd Odd Roger Enoksen: Større bolighus vil normalt ligge i tettbygd strøk eller byer. Der må man kunne forutsette at forholdene ligger bedre til rette for å finne alternative løsninger ved bortfall av hovedenergileveransen. Større bolighus har dessuten oftere vannbåren varme, med kjeler som i mange tilfeller kan fyres med både elektrisitet og olje/fast brensel, eventuelt fjernvarme, og som lett kan tilrettelegges for å ivareta en beredskapssituasjon.

Jeg kan også nevne at det har vist seg at det er problemer med å få tilstrekkelig trekk i forbindelse med vedfyring i boligblokker. Dette er også blitt forsterket etter hvert som mekanisk avtrekk er blitt vanlig. Derfor er ikke krav om skorstein i fleretasjes boliger videreført.

Erfaringene tilsier at dagens regelverk gir tilfredsstillende beredskap for de mennesker som bor i hus med flere enn to etasjer. Etter hvert som det finnes muligheter for nye former for energibruk, kan det imidlertid være aktuelt å se på alternative løsninger også i forhold til beredskapshensyn.

Terje Knudsen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, selv om det egentlig bare pekes på muligheter som ikke er forpliktende så langt.

Hittil har praksisen vært at hus i spredtbygd strøk skal ha en ekstra sikker måte å få varme på i tillegg til strømleveransen. Derfor er kravet om skorstein bare rettet mot boliger i småhus og boligblokker inntil to etasjer.

Denne spørsmålsstillingen er flere ganger tidligere tatt opp med departementet av bransjens folk. Men departementet har konkludert med, bl.a. i et brev til firmaet Schädler av 2. oktober 1998, at det ikke er så prekært med denne type pålegg for større hus, som normalt ligger i tettbygd strøk, for der kan man, som departementet sier, i tilfelle energisvikt søke ly hos andre. Det sies videre at ved en mer omfattende svikt i energileveransene kommer de mer generelle beredskapsmessige opplegg til anvendelse.

Synes statsråden at dette er et patent system, og hva mener departementet er et mer generelt beredskapsmessig opplegg?

Statsråd Odd Roger Enoksen: Departementet legger vekt på at de erfaringer man har gjort med dagens regelverk, har vist seg å være tilfredsstillende også for dem som bor i boliger med flere enn to etasjer. Det er en av grunnene til at man har valgt ikke å videreføre kravet om skorstein i bygninger med flere enn to etasjer.

Jeg vil også peke på at det har vist seg å være problemer, som jeg også sa i mitt svar, med å få dette teknisk til å fungere i boligblokker, altså problemer med å få tilstrekkelig trekk i skorstein i boligblokker. Det er et reelt problem som også har medvirket til at departementet har gjort den vurdering som man har landet på. Inntil det foreligger andre og nye former for energibruk og det kan iverksettes andre tiltak, ser ikke departementet behov for å endre det regelverket man har på dette området.

Presidenten: Vi går nå tilbake til spørsmålene 31-35.