Annelise Høegh (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Tilsynsrapporter fra fylkeslegene i en rekke fylker viser at flere sykehus bryter ventetidsgarantien. Pasienter med garanti får ikke tilbud om behandling andre steder dersom de har ventet mer enn tre måneder. Det er også avdekket at pasienter som kommer inn under ventetidsgarantien, ikke får informasjon om at de har rett til behandling innen tre måneder.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at sykehusene følger opp ventetidsgarantien overfor pasientene?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Fylkeslegene gjennomførte i 1998 et samlet tilsyn med fylkeskommunenes og sykehusenes rutiner for etterlevelse av Forskrift om ventetidsgaranti. Tilsynet dreide seg altså ikke om fylkeskommunen rent faktisk var i stand til å overholde de pålegg som gis i forskriften, men hvilke rutiner som er etablert for å overholde forskriftens bestemmelser.

Det er tre hovedproblemstillinger ved tilsynet – for det første hvordan pasienter i fylket prioriteres, for det andre hvordan pasienter og henvisende lege informeres om utfallet av vurderingen om hvilken behandling som planlegges, og for det tredje hvordan garantibruddene håndteres.

Rapportene er nå sendt fra fylkeslegene til Statens helsetilsyn. Helsetilsynet vil også gjøre en skriftlig oppsummering av rapportene, og oppsummeringen vil bli oversendt Sosial- og helsedepartementet om kort tid.

Rapportene fra fylkeslegene viser at ikke alle deler av ventetidsforskriften blir fulgt opp etter forutsetningene. Dette gjelder særlig den datamessige håndteringen av ventelistene, men det er også påvist mangler i den informasjon som gis til pasientene og de henvisende legene. Rapportene viser også store forskjeller mellom fylkene i garantitildeling, og dette indikerer at kriteriene for tildeling tolkes ulikt mellom fylkeskommunene.

De enkelte fylkeslegene følger også opp de påviste bruddene i de respektive fylkeskommuner. Der det er påvist brudd på forskriften, vil fylkeslegene be om en plan for hvordan forholdene skal rettes opp. Det gis en tidsfrist for når en slik plan skal være mottatt. Denne fristen settes ulikt i de ulike fylker, avhengig av lokale forhold og hvilke brudd det dreier seg om. Dersom dette ikke følges opp, vil fylkeslegen vanligvis gjøre en ny henvendelse til fylkeskommunen. Hvis fylkeslegen etter en konkret vurdering av situasjonen finner at de nødvendige forbedringer ikke gjennomføres, kan saken oversendes Helsetilsynet. Helsetilsynet vil så vurdere om forholdene tilsier at det skal gis varsel om pålegg.

I tillegg til at Helsetilsynet og departementet vil arbeide videre med det konkrete tilsynet, følger Sosial- og helsedepartementet opp overholdelsen av ventetidsgarantien på flere måter. Departementet har tidligere merket seg de til dels store variasjoner mellom fylkene i garantitildelingen.

For å sikre en bedre harmonisering i bruk av garantikriteriene har Statens helsetilsyn invitert de aktuelle spesialforeningene i Den norske lægeforening til å utarbeide fagspesifikke fortolkninger av ventetidsforskriftens kriterier for behandlingsgaranti. Helsetilsynet forventer at fagmiljøene gir tilbakemelding om status for dette arbeidet i løpet av inneværende halvår.

Departementet følger nøye med i den generelle utvikling for ventelistepasientene, og det arbeides kontinuerlig for å forbedre datagrunnlaget og rapporteringen av ventelistesituasjonen på nasjonalt, regionalt og fylkeskommunalt nivå. Gjennom generelle og spesielle tilskudd bidrar også statlige myndigheter til kapasitetsvekst i sykehussektoren.

La meg til slutt nevne at departementet vil se nærmere på rutiner for samhandling og informasjonsutveksling mellom pasienter, allmennleger og sykehus i forbindelse med innføringen av fritt sykehusvalg. I dette arbeidet vil det også være sentralt å etablere rutiner som sikrer pasienter og allmennleger informasjon om pasientenes status i forhold til ventetidsforskriften.

Annelise Høegh (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Apropos fritt sykehusvalg: Ingen sa eg kunne velja sjukehus, sa en pasient – én av mange. Dette var i Rogaland. Jeg tror det må bli en plikt for det behandlende sykehus, det som får henvisningen, å informere om at man har rett til å velge sykehus annetsteds, når vi nå skal innføre dette. Vi trenger åpenbart en holdningsendring i sykehusene til at pasientene har rettigheter som skal respekteres.

Har helseministeren vurdert om de store forskjellene i praktiseringen av ventetidsforskriften faktisk kan skyldes at garantien ikke tas på alvor fordi brudd på den ikke får noen konsekvenser for sykehusene? Helseministeren har sikkert, som jeg, merket seg at ikke bare pasientorganisasjoner, men også profesjonsforeningene nå i stadig stigende grad foreslår lovfestet rett til behandling. Dersom en slik lovfestet rett kunne gjøres individuell, basert på medisinsk skjønn i det enkelte tilfellet, kunne den komme til erstatning for en eventuell juridisk bindende ventetidsgaranti, som jeg ser – og vet – statsråden har kritiske merknader til. Vil statsråden vurdere en slik annerledes behandlingsrett?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Først til det representanten Høegh og jeg er hjertens enige om, nemlig at fritt sykehusvalg forutsetter både en holdningsendring og krav til informasjon, og det forutsetter tilgjengelig informasjon på tvers av sykehusene, i motsetning til den informasjonsstrøm som i stor grad går opp og ned i systemet i dag. Det er en helt avgjørende forutsetning for det forslaget om fritt sykehusvalg som Regjeringen har lagt fram.

Så til det vi antakelig er litt mer uenige om. Når det gjelder garantitildeling, tror jeg ikke vi er uenige om at forskjellene mellom fylkene er et problem som må tas alvorlig, og brudd på forskriftene skal ha konsekvenser. Jeg har redegjort for hvordan fylkeslegene vil følge opp det. Vi ser nå på dataene fra Pasientregisteret at det er mindre forskjeller mellom fylkene og sykehusene enn det var tidligere. Det tyder på at dette nå tas på alvor i større grad.

Mitt syn på de spørsmålene representanten Høegh stiller til slutt, om garantitildeling og rett til pasientbehandling, ligger i proposisjonen om lov om pasientrettigheter, som jeg har lagt fram for Stortinget. Det ville være oppsiktsvekkende om jeg hadde andre oppfatninger enn det jeg har gjort rede for i proposisjonen.