Steinar Bastesen (TF): Først må jeg si at jeg beklager at jeg glemte å ta på meg jakke da jeg gikk på talerstolen. Jeg får håpe at man bærer over med meg. Det er jo regel at man skal bruke jakke på talerstolen. Jeg glemte det i farten.

Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Hurtigruta har siden etableringen blitt betraktet som Rv 1 og det viktigste transportmiddel på kysten for folk og gods. Hurtigruteselskapene har mottatt store statlige overføringer for at denne kommunikasjonen skal være åpen. Transport av fisk har vært et av hovedelementene, men de nye hurtigrutene er innrettet slik at de ikke tar fersk fisk på nordtur. Dette skaper store problemer for enkelte fiskeprodusenter.

Hva kan statsråden gjøre for å bedre dette forholdet?»

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Hurtigruteselskapene opplyser at godskapasiteten på hurtigruten i dag er leid ut til Nor-Cargo AS, som også er ansvarlig for markedsføring og salg. Gods som transporteres med hurtigruteskipene, er meget assortert, og kan til tider være vanskelig å kombinere på grunn av ulike krav til fremføringstemperatur for matvareprodukter. Det har derfor oppstått problemer med å kombinere isete fiskeprodukter i åpne kasser med ulike matvareprodukter. Dette er spesielt aktuelt på nordgående seilinger, ettersom godskapasiteten der i stor grad er benyttet til matvareprodukter til grossister og butikkjeder.

For å ivareta transportbehovet for de relativt små mengder ferske isete fiskeprodukter som sendes på nordgående seilinger med hurtigruteskipene, vil selskapene anbefale at transportørene endrer emballasjen tilsvarende den som benyttes ved flysendinger av ferske isete produkter, og i tillegg at pallene overtrekkes med plasthette. Hurtigruteselskapene opplyser at med en slik lukking av emballasjen unngår man avrenning, og luktplagen minimaliseres. Dersom disse kravene til emballering blir oppfylt, bør problemene med fremføring av ferske fiskeprodukter på nordgående seilinger være løst. Hurtigruteselskapene opplyser at de gjennom Nor-Cargo AS vil sørge for at informasjon tilsvarende den som er redegjort for ovenfor, kommer fram til agenter i de enkelte havner og til brukerne.

Generelt vil jeg minne om at den innenlandske godstransporten gjennom mange år har vært basert på konkurranse mellom ulike aktører på land og sjø. Dette gjelder også godstransport med hurtigruten.

Den inngåtte avtalen mellom staten og hurtigruteselskapene med faste statlige overføringer til og med 2001, har foruten å sikre daglige helårlige seilinger Bergen-Kirkenes i avtaleperioden, først og fremst hatt som mål at selskapene gjennom omstilling skal kunne drive hurtigruten uten tilskudd etter 2001.

Omstillingen i seg selv er selskapenes eget ansvar. Det er vanskelig å se at avtalen gir grunnlag for å gripe inn overfor håndteringen av den aktuelle fisketransporten. Jeg har likevel merket meg at selskapene mener problemet kan løses ved bedre emballering, og at selskapene vil informere agenter i de enkelte havner og brukere om akkurat dette.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg er ikke fornøyd med det.

Det er rart at en samferdselsminister ikke kan gripe inn og pålegge selskapene å forandre rutiner ved transport av disse varene – det er varer med marginale fortjenestemuligheter. Det gjelder spesielt lever og rogn som skal fraktes nordover for videre produksjon, men det kan også gjelde fersk laks, laksefileter og andre fiskeprodukter.

Å gå over til flyemballasje på hurtigruta vil for kystbefolkningen og fiskeprodusentene være en uvirkelig situasjon. Det måtte gå an å henstille til hurtigruteselskapene i det minste å sette inn en container på dekket som de kan plassere disse ferskvarene i. Det er et stort økonomisk problem for dem det gjelder.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg er helt enig med representanten Bastesen i at dette er et problem for dem det gjelder, men det er også en utfordring for hurtigruteselskapene. Utfordringen går akkurat på dette med sambruk av kjølerom, av arealer der lukt og avrenning i perioder har vært et problem, også fordi man over tid ikke har hatt faste forsendinger som man kan ta forbehold om og håndtere som fast gods.

Det med container, som er foreslått, kan være noe av løsningen på dette problemet. Jeg tror som samferdselsminister at løsningen ligger på emballasjesiden, den ligger både på jamn transport fra hurtigruteselskapenes side og på varsling om forsendelse fra godsekspeditørene.

Mulighetene til å pålegge selskapene noe uten å betale for det, er begrensede. Det er det jeg som minister har prøvd å understreke.