Dag Danielsen (Frp): «Ifølge opplysninger fra Norsk Forbund for Voldsofre ble en familie med to mindreårige barn i Oslo brutalt overfalt i sin egen leilighet. Familien gikk i dekning som følge av drapstrusler. Familien har ikke fått oppfølging fra myndighetene i form av psykologisk eller annen assistanse. Familien er endog nektet voldsalarm.

Hva akter statsråden å foreta seg slik at ordningen med voldsalarmer kan fungere og for å hjelpe mennesker som utsettes for slike overgrep?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Ordningen med voldsalarm til personer som blir utsatt for voldsovergrep og trusler, ble satt i verk fra 1. september 1997 som et prøveprosjekt. En tilsvarende ordning var tidligere utprøvd i Sverige. Målgrupper for tildeling av alarm er først og fremst kvinner som trues av nåværende eller tidligere ektefeller og samboere, bl.a. når de sistnevnte er anmeldt for voldsbruk eller trusler, eller når disse har permisjon fra eller har endt soning i fengsel. I tillegg er eldre personer som utsettes for vold eller trusler, en viktig målgruppe. Også menn som utsettes for tilsvarende vold og trusler, vil kunne søke om å få tildelt alarm, selv om det antas at dette er relativt få.

Voldsalarmen er en alarmtelefon som er knyttet til hjemmet. Alarmen utløses ved hjelp av en fjernutløser som vedkommende bærer på seg, og som aktiviseres ved trykk. Alle lyder og samtaler i huset eller leiligheten vil da bli hørt av alarmsentralen, som kan føre en toveissamtale, om det er ønskelig. Voldsalarmen er av denne grunn uhensiktsmessig å bruke andre steder langt fra hjemmet, fordi man er avhengig av å vite hvor eventuelle trusler og overgrep finner sted. Politiet vil også ha opplysninger om hvem det er som anses å stå bak eventuelle trusler eller voldsbruk.

Det er den lokale politimyndigheten som vurderer om tildeling skal finne sted innenfor de retningslinjer som er lagt til grunn for bruk av slik alarm. Politiet skal vurdere det konkrete tilfellet, og om det er hensiktsmessig med alarm. Politiet skal alltid rykke ut til alarmstedet ved alarm.

Ordningen med alarm skal evalueres i løpet av 1999, som er siste året i prøveperioden. Imidlertid synes foreløpige erfaringer å tyde på at ordningen har virket meget tilfredsstillende. Hittil har 386 klienter fått tildelt voldsalarm, Det er pr. 22. mars i år i bruk 186 alarmer, hvilket betyr at en del alarmer er levert tilbake til politiet. Politiet anbefales å informere den potensielle voldsutøveren om at den volds- og trusselutsatte har fått tildelt alarm. Slik informasjon skal imidlertid alltid godkjennes av og gjøres etter samtykke fra den volds- og trusselutsatte. Men det antas at slik informasjon i de fleste tilfeller vil ha en forebyggende effekt. Hittil tyder dessuten mye på at antall trusler går radikalt ned etter at voldsalarm er tildelt. Etter min oppfatning fungerer ordningen med voldsalarm meget godt, og jeg ser ingen grunn til å foreta meg noe i denne forbindelse under prøveperioden.

Voldsalarmen kan ikke brukes overalt av den volds- og trusselutsatte av tekniske årsaker, men den er etter min mening til stor hjelp for en del mennesker som har muligheter til å bruke den. Spørsmålet fra representanten Danielsen inneholder for få opplysninger til å kunne si noe konkret om en tildeling i det refererte tilfellet ville kunne være til beskyttelse. Det framgår ikke av spørsmålet om overfallet kom etter vedvarende trusler mot familien. Det er en forutsetning for tildeling at man vet om det er slik form for trusler, og hvem som står bak truslene. Imidlertid er det politiet som tar avgjørelsen om personer skal tildeles voldsalarm. Fra departementets side er det ikke lagt begrensninger for tildeling utover det som tekniske forutsetninger medfører, og det som anses formålstjenlig.

Dag Danielsen (Frp): Jeg skjønner at den nyutnevnte justisminister Dørum ikke har anledning til å gå inn i denne konkrete saken. Men dersom de opplysningene jeg har, er riktige, er dette heller ikke et enkeltstående tilfelle. Og dette tillater jeg meg å komme tilbake til senere.

Det som har skjedd i denne saken, er at folk på frifot har kommet med nye trusler overfor denne familien om å foreta nye overgrep mot dem. De personene man antar har gjort dette, er karakterisert som så farlige at familien gikk i dekning den første uken etter at dette skjedde.

Dersom det jeg sier, er riktig, mener ikke da statsråd Dørum at det er grunn til å se nærmere på denne ordningen, og ikke karakterisere den som meget tilfredsstillende? Er det ikke på tide at man nå tar større hensyn til ofrene enn til de kriminelle? Og det gjelder ikke her bare voldsalarm, men også dette at de ikke har fått annen hjelp fra noen form for støtteapparat.

Statsråd Odd Einar Dørum: Det må være en misforståelse hvis man tror at politiet ikke tar hensyn til ofrene for kriminalitet. Det gjør jo politiet åpenbart. Det er deres plikt, og det er mitt inntrykk at det er det de også gjør.

Når jeg ikke kan kommentere en enkeltsak, er det fordi at det sjelden skjer fra Stortingets talerstol. Det ville ikke være prinsipielt riktig. Men jeg skjønner alvoret i spørsmålet. På generelt grunnlag sa jeg at ordningen er vellykket. Det er ingen begrensninger fra departementets side når det gjelder å bruke dette, altså er det til stede en politioperativ vurdering, og den politioperative vurderingen stoler jeg på at politiet foretar. Og hvis det skulle vise seg at det ikke skjer, er vi i en annen situasjon. Da er vi i en mer allmenn situasjon.

Men mitt utgangspunkt er at politiet foretar en slik politioperativ vurdering, og at man da reagerer, dersom man finner det nødvendig, ved å tildele alarm. Og det er også slik, som jeg sa, at det da også skal utarbeides en spesifisert og prioritert varslingsliste over hvem som skal kontaktes ved en eventuell alarm. Det er svært viktig at det brukes, og jeg forstår den utrygghetsfølelsen som mennesker opplever når de blir utsatt for slike begivenheter som jeg skjønner var bakgrunnen for at representanten stilte sitt spørsmål til meg.