Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne få stilla følgjande spørsmål til landbruksministeren:

«I ti år har EU nektet å slippe amerikansk kjøtt sprøytet med veksthormoner inn på sitt marked. Ifølge Stavanger Aftenblad 16. mars 1999, ser det ut til at EU må gi etter fordi det ikke er ført klare nok bevis overfor WTO om faren ved å spise hormonkjøttet. 13. mai 1999 løper fristen ut.

Hvilke konsekvenser vil dette kunne få for norske forbrukere, eventuelt vil den norske regjering gå til sak om vi skulle bli påtvunget kjøtt fra storfe sprøytet med veksthormoner?»

Statsråd Kåre Gjønnes: Norge har et forbud mot import, bearbeiding og frambud av kjøtt fra produksjonsdyr som er gitt hormoner som vekstfremmere. EU og Norge har med andre ord sammenfallende interesser i denne saken.

I panelsaken mellom USA og EU konkluderte WTOs tvisteløsningspanel med at EUs regelverk ikke var basert på en tilfredsstillende risikovurdering. Kjennelsen slo fast at dersom EU skal opprettholde forbudet, må en tilfredsstillende risikovurdering gjennomføres for å belegge faren for skade på menneskers liv og helse. EU har iverksatt en rekke analyser og har frist på seg fram til 13. mai 1999 til å legge fram dokumentasjon på dette.

Hva som vil skje dersom WTO finner at EUs dokumentasjon ikke er tilfredsstillende, er det for tidlig å si noe om. Partene drøfter ulike løsninger. Hvilke tiltak som eventuelt skal settes i verk når kjennelsen foreligger, vil være avhengig av kjennelsens konkrete innhold.

Regjeringen vil vurdere hele sakskomplekset når tvisten mellom EU og USA er avklart. Ved fastsettelse av eventuelle tiltak i Norge vil hensynet til forbrukeren bli vektlagt.

Uavhengig av denne saken arbeides det med et felles EØS-regelverk om obligatorisk opprinnelsesmerking av storfekjøtt, som planlegges gjort obligatorisk med virkning fra 1. januar 2000. Denne merkingen vil gjøre forbrukeren i stand til å identifisere hvor kjøttet stammer fra.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for svaret.

Det undrar meg igjen at den norske nei-regjeringa er så passiv i spørsmål som er så avgjerande for norske forbrukarar. Ein skal altså berre venta, sjå og håpa at EU klarer å løysa problema. Ein har ingen offensiv politikk i forhold til dette sjølv. Når ein òg veit korleis landbruket i EU blir drive i forhold til det å bruka genmanipulering, patent på liv og problem knytte til det, bør den norske regjeringa ha eit heilt anna engasjement i denne problematikken. Eg ventar at landbruksministeren har eit klarare svar enn det han hadde til meg nå om kva politikk den norske regjeringa har i dette spørsmålet. Det er av veldig stor verdi for norske forbrukarar at det blir noko meir enn merking.

Statsråd Kåre Gjønnes: I denne saken finner jeg ingen grunn til å ha kritiske merknader til EU og EUs standpunkt. Det er sammenfallende med den norske holdningen til den type matprodukter som vi snakker om i dag. Det er ikke reist sak mot Norge, det er reist sak mot EU. Norge har i dag et forbud, og det praktiserer vi naturligvis inntil det kommer en avgjørelse fra WTO i denne sammenheng, ikke EU, som Norge vil måtte forholde seg til på det tidspunktet premissene for avslutningen av denne saken foreligger. Så jeg synes ikke det i denne saken på noen som helst måte er grunn til å kritisere Regjeringens holdning eller handling i denne sammenheng, men det er gjort på en korrekt måte.