Ranveig Frøiland (A): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til finansministeren:

«Etter forslag fra Arbeiderpartiet vedtok Stortinget våren 1998 å be Regjeringen snarest sette i gang en egen utredning med tanke på å endre krysseierbestemmelsene for finansinstitusjoner. Med det nært forestående nedslaget i Kreditkassen haster det å endre de strenge fradragsbestemmelsene. På denne måten kan det bli lettere å beholde nasjonalt eierskap over de store bankene. Regjeringen har ikke fulgt opp Stortingets vedtak fra i fjor vår.

Vil Regjeringen snarest rydde opp i denne saken?»

Statsråd Gudmund Restad: Etter forskrift av 1. juni 1990 nr. 435 skal det ved beregninger av finansinstitusjoners ansvarlige kapital gjøres fradrag for ansvarlig kapital skutt inn i andre finansinstitusjoner utover terskler fastsatt i forskriften § 7 bokstavene e og f, de såkalte krysseierbestemmelsene. I henhold til bokstav e skal det gjøres fratrekk i institusjonens egen ansvarlige kapital for bokførte verdier av ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner som overstiger 2 pst. av den mottakende finansinstitusjons egen ansvarlige kapital. I henhold til bokstav f skal det gjøres fradrag for bokførte verdier av ansvarlig kapital som ikke trekkes fra i henhold til bokstav e, for den del av summen av slik ansvarlig kapital som overstiger 10 pst. av finansinstitusjonens egen ansvarlige kapital.

Bakgrunnen for reglene er ønsket om å motvirke såkalte dominoeffekter, dvs. at soliditetsvanskeligheter i en finansinstitusjon skal smitte over i andre finansinstitusjoner. En har ønsket å unngå at samme krone kan benyttes flere ganger til å oppfylle kravene til ansvarlig kapital.

Som følge av Stortingets vedtak våren 1998 bad Finansdepartementet i brev av 18. mai i fjor Banklovkommisjonen om en vurdering av krysseierbestemmelsene. Problemstillingen er behandlet i utredning nr. 4 fra Banklovkommisjonen, jf. NOU 1998:14 Finansforetak m.v. Flertallet i Banklovkommisjonen går inn for å videreføre gjeldende fradragsregler for alle finansinstitusjoner, mens et mindretall mener at fradragsreglene ikke skal gjøres gjeldende for forsikringsselskaper. Utredningen ble sendt på høring 25. september 1998, med høringsfrist 31. desember.

Kredittilsynet har i sin høringsuttalelse uttalt at de mener at bestemmelsene ut fra en soliditets- og tilsynsvurdering fortsatt bør gjelde for forsikringsselskaper, men gir samtidig en del momenter som kan benyttes som argumenter dersom det skulle være aktuelt å foreta en viss justering av reglene.

Finansdepartementet har i brev av 13. januar 1999 bedt Kredittilsynet om en fullstendig og konkret tilråding. Videre er Kredittilsynet i brev av 26. januar 1999 bedt om å utdype enkelte andre spørsmål som er viet særlig oppmerksomhet. Jeg kjenner til at Kredittilsynet vil behandlet saken på styremøte i dag, 17. mars.

Jeg er positivt innstilt til å gjøre en viss oppmyking av reglene for forsikringsselskapene, slik Stortinget har bedt om. Jeg finner det ikke forsvarlig å trekke noen endelig konklusjon her og nå. Jeg vil legge stor vekt på Kredittilsynets tilråding. Jeg tar sikte på en raskest mulig avgjørelse og vil deretter, senest i revidert nasjonalbudsjett, redegjøre for behandlingen.

I forbindelse med det forestående nedsalget av statens aksjer i Kreditkassen vil jeg understreke at gjeldende regler ikke vil være til hinder for finansinstitusjonenes kjøp av aksjer. Institusjonenes finansielle stilling tilsier at det er betydelig rom for kjøp av bankaksjer uten at dette truer oppfyllelsen av det lovbestemte minstekravet til kapital, selv om det må gjøres fratrekk i den ansvarlige kapitalen etter krysseierbestemmelsene. Oppdaterte tall pr. tredje kvartal 1998 viser at finansinstitusjonene samlet kunne kjøpe finansaksjer for vel 45 milliarder kr og likevel oppfylle kapitalkravet på 8 pst. Livsforsikringsselskapenes potensial når det gjelder å foreta kjøp av slike aksjer, var vel 4 milliarder kr. For skadeforsikringsselskapene vil det tilsvarende beløp være ca. 8 milliarder kr.

Ranveig Frøiland (A): Eg skal få takka finansministeren for svaret.

Dette har gått tregt, eg må seia det. Etter to rundar i Stortinget hadde eg venta at finansministeren kunne ha kome litt lenger i si vurdering – han må dragast litt i den retninga Stortinget meiner er korrekt.

No har finansministeren sjølv peika på at Kredittilsynet er meir positivt, og Noregs Bank er positiv. Då er det altså slik at dei store instansane i finansnæringa, både på tilsynssida og på operatørsida, ønskjer ei vesentleg oppmjuking av reglane. Når det gjeld dagens situasjon, er det klart at livselskap, som andre investorar, jamleg gjer endringar i samansetjinga av sin portefølje. Det kan skuldast ulike forhold som risikostruktur og internasjonale utviklingstrekk. Men det bør ikkje vera slik at mellombelse og situasjonsavhengige endringar i livselskapa sin portefølje skal vera overordna det politiske målet: å leggja til rette for større norske eigarinteresser når det gjeld investorar i finansinstitusjonane. Derfor må det skje endringar i regelverket.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg kan ikke være enig i at Regjeringen har vært spesielt treg i denne saken. Øyeblikkelig etter at Stortinget gjorde sitt vedtak, påla vi Banklovkommisjonen å gi sin utredning. Den kom i fjor høst. Så snart utredningen forelå, ble den sendt på høring, og etter at høringsrunden var omme, har vi i to runder, to brev, bedt Kredittilsynet om en konkret tilråding. Dette er jo en såpass komplisert sak at man må følge normale saksbehandlingsregler.

Jeg har signalisert positiv vilje til å foreta en oppmyking i forhold til forsikringsselskapene. Men som jeg også redegjorde for på slutten av mitt svar, er det ikke noe problem for forsikringsselskapene i dag å kjøpe så mange aksjer som de bare vil i Kreditkassen. Det er jo kapasitet i forsikringsselskapene langt utover det som vil være sannsynlig salgssum for de aksjer som skal selges i Kreditkassen nå med det første.

Ranveig Frøiland (A): Eg takkar igjen.

Finansministeren veit at det er eit fleirtal her i salen som vil mjuka opp reglane, og det er berre slike formelle ting som at Arbeidarpartiet ikkje ønskjer å instruera Regjeringa gjennom eit Dokument nr. 8-forslag, som gjer at det ikkje har vorte vedteke endringar i desse. Vi har hatt eit ønske frå Arbeidarpartiet si side om at Regjeringa skal få gjera det arbeidet som er nødvendig, og så koma tilbake til Stortinget med det. Stortinget sa faktisk at dette burde koma tidleg på nyåret. Det skal gjerast eit grundig arbeid, men om ein har ei positiv innstilling og ønskjer endringar, kan ein gjera det litt fortare. Eg er sjølvsagt litt usikker på om det er greitt at dette kjem i revidert nasjonalbudsjett, men ok, eg skal akseptera det – då under føresetnad av at reglane vert endra.

Eg har respekt for at finansministeren vil venta på Kredittilsynet sitt møte og vedtak, men om han viser ei positiv haldning til dette – det gjer òg Kredtittilsynet – skulle dette gå greitt. Og det må ikkje vera situasjonen akkurat no som skal vera avgjerande, det er dei langsiktige måla som er viktige.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg tror nok at stortingsflertallets ønske og mitt ønske er ganske overensstemmende i denne saken. Jeg har en positiv holdning til å myke opp reglene for forsikringsselskapene. Men jeg har pekt på at det ikke er nødvendig for å gi dem anledning til å kjøpe aksjer i Kreditkassen, det har de kapasitet til allerede.

Tilbake til det jeg sa: Så snart utredningen fra Banklovkommisjonen forelå, ble den sendt på høring med normal høringsfrist – det var da siste dagen i fjoråret. Jeg skjønner at man gjerne ville hatt en rask reaksjon på nyåret. Men vi måtte jo også følge opp høringsuttalelsene fra Kredittilsynet, der utgangspunktet var at man ikke burde endre krysseierbestemmelsene, men det var visse litt mer positive holdninger i kredittilsynets uttalelse, og det ville jeg ha utesket noe mer tydelig om. Det er det arbeidet som nå har pågått, og som forhåpentligvis blir konkludert i dag i styret i Kredittilsynet. Så vil jeg følge opp det.

Endringen regner jeg med vil komme før revidert nasjonalbudsjett – dette er en forskriftssak, og jeg vil redegjøre for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for hvilke endringer som er gjort, men selve endringen vil nok kunne skje før.