Presidenten: Dette spørsmål, fra representanten John I. Alvheim til helseministeren, vil bli besvart av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa på vegne av helseministeren.

John I. Alvheim (Frp): Mitt spørsmål, opprinnelig til helseministeren, ber jeg den ærede sosialminister å svare på:

«Ved gjennomføringen av statens nye avtalepolitikk har departementet definert fire legespesialister i Telemark som i dag jobber som allmennleger, til ikke å ha rett til driftsavtale. Fylkeskommunen har imidlertid gitt uttrykk for at de gjerne vil opprette avtalehjemmel med spesialistene, men har ikke fått overført midler til dette.

Vil statsråden medvirke til at Telemark fylkeskommune får midler til å opprette avtalehjemler med de aktuelle fire legespesialister?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Fylkeskommunenes og kommunenes oppfølging av den nye avtalepolitikken i fjor resulterte i at 1 380 leger, psykologer og fysioterapeuter som tidligere hadde hatt praksis uten driftsavtale, fra 1. juli 1998 fikk driftsavtale med fylkeskommunen eller kommunen. De nye driftsavtalene tilsvarer ca. 880 årsverk.

Det gode resultatet var i første rekke en følge av den statlige tilskuddsordningen som ble etablert i forbindelse med reformen. Formålet med tilskuddsordningen var, av hensyn både til pasientene og de aktuelle yrkesutøverne, å sørge for videreføring av det eksisterende tilbudet av privatpraktiserende yrkesutøvere i størst mulig grad. Uten driftsavtale ville yrkesutøverne ikke fått trygderefusjon etter 1. juli 1998, og tilbudet ville enten blitt vesentlig dyrere for pasientene eller blitt nedlagt. Gjennom den nye avtalepolitikken ble målsettingen oppnådd, og tjenestene ble i tillegg langt billigere for pasientene.

Kriteriene for statlige tilskudd til nye driftsavtaler som ble inngått i forbindelse med reformen, ble bestemt ut fra de nevnte målsettingene. De yrkesutøverne som ville bli berørt av endringene i folketrygdloven, var yrkesutøvere som hadde en refusjonsberettiget praksis uten driftsavtale. At yrkesutøveren hadde en slik praksis, ble derfor også satt som vilkår for at en eventuell driftsavtale skulle være tilskuddsberettiget. Dette vilkåret var med da tilskuddsordningen ble presentert for og fikk tilslutning i Stortinget. To grupper praktiserende yrkesutøvere ble ikke berørt av lovendringene og kom ikke inn under tilskuddsordningen – yrkesutøvere uten refusjonsrett og yrkesutøvere som allerede hadde driftsavtale.

De legene som er omtalt i spørsmålet, er i sistnevnte kategori. De har kommunal driftsavtale og har følgelig opprettholdt refusjonsretten også etter 1. juli 1998. I tillegg til allmennlegetakstene har de for øvrig også anledning til å benytte prosedyretakstene innen sin spesialitet. I stedet for å bidra til videreføring av eksisterende tilbud, ville statlige tilskudd til fylkeskommunale driftsavtaler med legene ha bidratt til at eksisterende allmennlegepraksiser ble nedlagt. Dette ville etter min oppfatning ikke bare være i strid med tilskuddsordningen slik den var utformet, men også med formålet med ordningen. Av hensyn til likebehandlingsprinsippet ville et endret standpunkt i disse sakene dessuten innebære at det måtte åpnes for en ny søknadsrunde for alle fylkeskommuner i tilsvarende situasjon som Telemark. Departementet regner reformen for avsluttet ved årsskiftet 1998-99, i den forstand at det foreligger full avklaring av hvilke nye driftsavtaler som får statlig tilskudd.

Telemark fylkeskommune kan selvsagt opprette driftsavtaler med de aktuelle legene, forutsatt at det skjer innenfor de rammene departementet fastsetter som ledd i den nye reguleringsordningen for legehjemler.

John. I. Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Innen faget øre, nese og hals finnes det ingen praktiserende spesialister i Telemark. Ifølge de offisielle ventetidsrapportene er det opptil 12 måneders ventetid på enkle øre-, nese- og halsoperasjoner. Departementets innskrenkende fortolkning av hvilke virksomheter som oppfyller vilkårene, og gjennomføringen av reformen synes jeg å være sterkt i strid med Stortingets ånd da man gjorde vedtak om reformen. Hva vil statsråden gjøre for å sikre spesialisthelsetjenestetilbudet til de berørte pasienter i Telemark, som i dag teller over 1 000 mennesker?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg svarar på vegner av helseministeren, og representanten Alvheim har fått eit svar ut frå det spørsmålet han har stilt når det gjeld avtaleheimlar for dei aktuelle fire legespesialistane.

Så peikar han på ein situasjon som eg naturleg nok ikkje kjenner i detalj. Han peikar både på lang ventetid og på ein situasjon som han meiner ikkje er i samsvar med Stortingets ånd. Det skal eg syta for blir brakt vidare til helseministeren, og så får han vurdera om det er behov for ytterlegare tiltak i forhold til det som allereie er gjort og avklart.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker igjen for svaret, og jeg har stor forståelse for at det er vanskelig å svare på helseministerens vegne.

Vi har hørt, og hører stadig vekk, at det er mangel på legespesialister i dette landet. Da er det for meg et tankekors at de spesialistene som i dag virkelig jobber som allmennleger, ikke får utføre sin spesialisttjeneste i 2.-linjetjenesten på grunn av at man lager rigorøse bestemmelser og har særlig rigorøse fortolkninger av vedtak som er fattet her i Stortinget.

Mitt siste spørsmål til statsråden er: Mener statsråden det er fornuftig bruk av knappe spesialistressurser at fire legespesialister i Telemark fortsatt må jobbe som allmennleger?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg vil visa til det siste avsnittet i mitt fyrste svar, der eg sa at Telemark fylkeskommune sjølvsagt kan oppretta driftsavtalar med dei aktuelle legane under den føresetnaden at det skjer innanfor dei rammene departementet fastset, som eit ledd i den nye reguleringsordninga for legeheimlar. Det er jo Telemark fylkeskommune som her må vurdera kva slags tenester dei har bruk for, og kva vekt dei vil leggja på dei meir spesialiserte tenestene og på allmennlegepraksisen, som det òg er behov for.

Men som sagt, det som representanten Alvheim her peikar på, skal eg syta for kjem vidare til helseministeren for ei vurdering.