Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Karin Andersen til sosialministeren, vil bli tatt opp av representanten Olav Gunnar Ballo.

Olav Gunnar Ballo (SV): «Pålagte kutt på 55 mill. kroner i midler til tekniske hjelpemidler har ført til nye regler for tildeling av hjelpemidler til dyslektikere og elever med lese- og skriveproblemer basert på evne/IQ-tester.

Kan departementet gi en faglig begrunnelse for å bruke et så foreldet og uegnet måleinstrument, og hva slags konsekvenser får dette for personer som får lave resultater på slike tester?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Etter ansvarsoverføringa av skulehjelpemiddel frå kommunen og fylkeskommunen til folketrygda i 1997 har stønad til skulehjelpemiddel hatt ein svært sterk vekst. Spesielt gjeld dette for IT-hjelpemiddel. Etter opplysningar frå Rikstrygdeverket er 90-95 pst. av søknadene om IT-hjelpemiddel i skulen grunngjevne med at eleven/lærlingen har lese- og skrivevanskar. Eg har fått opplyst at blant dei som er blitt tildelte datautstyr grunna lese- og skrivevanskar så langt, finst det mange som har mindre vanskar.

Ei arbeidsgruppe med medlemer frå Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet, Nasjonalt læremiddelsenter, fagleg eining for PP-tenesta, Sosial- og helsedepartementet og Rikstrygdeverket la seinhaustes 1998 fram rapporten «Finansiering av IT-hjelpemidler for funksjonshemmede elever og lærlinger og organisering av formidlingen». Arbeidsgruppa meinte bl.a. at det var nødvendig å sjå nærare på kva kriterium og kva krav til utgreiing som bør liggja til grunn for å løyva datautstyr til skulebruk, og spesielt i høve til personar med lese- og skrivevanskar.

Då dei fleste som bruker IT-hjelpemiddel, treng spesialundervisning, skal det vera utarbeidd ein individuell opplæringsplan for dei etter opplæringslova. Den individuelle opplæringsplanen skal innehalda mål for faget, og skal vidare omtala læremiddel, hjelpemiddel, arbeidsmetodar og organisering av opplæringa. Arbeidsgruppa føreslo at ein individuell opplæringsplan skulle liggja ved søknad om IT-hjelpemiddel. For at elevar og lærlingar med lese- og skrivevanskar skal kunna få datamaskinar frå folketrygda, vart det vidare føreslått at vanskane må vera så alvorlege at eleven/lærlingen etter gjennomgått utgreiing har fått konstatert spesifikke lese- og skrivevanskar/dysleksi. Dette må stadfestast i form av ei fagleg utsegn frå PP-tenesta.

Framlegget inneber at personar med «lettare» lese- og skrivevanskar fell utanom ansvarsområdet til folketrygda. Ei pedagogisk tilrettelegging av opplæringssituasjonen for desse elevane og lærlingane er skulen og lærebedrifta sitt ansvar.

I behandlinga av budsjettet for 1999 slutta Stortinget seg til

«at man innfører en mer restriktiv praksis ved tildeling av IT-hjelpemidler til personer med lese- og skrivevansker, og at det kun tilstås elever/lærlinger som etter gjennomgått testing har fått konstatert dysleksi. Tiltaket forventes å kunne gi en innsparing på 55 mill. kroner».

Sosial- og helsedepartementet gav i brev av 14. desember 1998 Rikstrygdeverket pålegg om å setja i verk dei tiltaka som er nødvendige for at ordninga skulle kunna gjennomførast frå 1. januar i år.

Tiltaket inneber at det er gjort ein grenseoppgang mellom folketrygda og skuleverket sitt ansvar for å leggja undervisningssituasjonen til rette for personar med lese- og skrivevanskar. Det er skulen/PP-tenesta som har ansvaret for å utgreia eleven eller lærlingen, med tanke på omfanget av lese- og skrivevanskar. Utgreiinga krev ei omfattande kartlegging, der ein ser på læringssituasjonen og føresetnadene reint generelt. Som hjelpemiddel i utgreiingsarbeidet i PP-tenesta blir det ofte nytta standardiserte testar, bl.a. utvikla ved Senter for leseforsking. Det er misvisande å kalla desse testane for IQ-testar. Dei skal ikkje nyttast til å fastsetja eleven sin IQ. Hjelpemiddelsentralen gjer vedtak og set i verk tiltak i saka på bakgrunn av opplysningar som kjem fram i søknaden, bl.a. ei sakkunnig utsegn frå PP-tenesta.

Olav Gunnar Ballo (SV): Det er grunn til å tro at det stortingsflertallet vedtok, nemlig et kutt på 55 mill. kr i IT-hjelpemidler i skolen, var lite gjennomtenkt. Konsekvensen av vedtaket er jo at man må dokumentere at det foreligger lese- og skrivevansker. Hvis årsaken til reduserte leseferdigheter er en annen – det vil eksempelvis være et redusert evnenivå – skal man altså aktivt, etter det vedtaket Stortinget har fattet, sikre at de elevene som har et redusert evnenivå, ikke får tilgang på hjelpemidler i skolen.

Jeg vil spørre statsråden: Er det rimelig at det gir det utslaget at man bruker ressurser på testing i skolen via PP-tjenesten, for så å luke ut de elevene som ikke har lese- og skrivevansker ut fra en rent medisinsk definisjon, men som da har et generelt redusert evnenivå. Så bruker man de ressursene, og sier at den gruppen ikke skal få den typen hjelpemidler, for her er det de ressurssterke som kan hjelpes – fordi det er lese- og skrivevansker som er årsaken til problemene.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det skal ikkje utførast intelligenstestar. Det er heller ikkje eit dokument som fortel om intelligensen til den enkelte som skal danna grunnlaget for tildeling av datahjelpemiddel finansiert av folketrygda. Bakgrunnen for at den arbeidsgruppa som eg refererte til, vart etablert, var behovet for ei klargjering av kva som skal vera folketrygda sitt ansvar, og kva som skal vera den enkelte kommune sitt ansvar, ut frå dei vanskane som den enkelte har.

I 1997 var det sett av 35 mill. kr til IT-hjelpemiddel, og det vart brukt 75-80 mill. kr. I 1998 gjekk det ca. 180 mill. kr til skulehjelpemiddel, av dei om lag 165 mill. kr til elevar med lese- og skrivevanskar. Det fortel noko om auken og behovet for å gjera noko i forhold til budsjettet.

Olav Gunnar Ballo (SV): IT-hjelpemidler kommer nå inn i hele samfunnet. Eksempelvis ved at alle ansatte i Statoil ble tildelt IT-hjelpemidler kan man jo se hvor stor vekt næringslivet, også i statlig regi, legger på dette – man antok da at man ville ta ut gevinst i form av økt arbeidsevne og beherskelse av IT-hjelpemidler. Også i skolen, på linje med samfunnet ellers, ser man at IT-hjelpemidler tas i bruk i større grad enn tidligere. Det er da også helt naturlig, i og med at elevene skal lære seg dette før de senere skal ut i et arbeidsforhold.

Ut fra den framstillingen som statsråden her gir, kan man få inntrykk av at det er en betenkelig overskridelse av budsjettet og en utvikling på utgiftssektoren som man må komme til livs. Men jeg vil spørre statsråden om det ikke er mulig å se dette motsatt, nemlig at utgiftene synliggjør det behov for tekniske hjelpemidler som er i skolen, og at man på sikt må ha en plan, enten det er via midler fra Rikstrygdeverket eller fra kommunene, for å få et utvidet tilbud om IT-hjelpemidler til elever i skolen.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg har ei klar kjensle av at eg no held på å gå inn på utdannings- og forskingsministeren sitt område – men som tidlegare lærar er det freistande!

Lat meg seia til Ballo sitt siste innlegg: Det er ingen tvil om at datahjelpemiddel i skulen er viktige. Det er heller ingen tvil om at moglegheitene der må styrkjast i forhold til dagens situasjon. Men det må heller ikkje vera tvil om at det er viktig i forhold til statsbudsjettet å sortera kva som skal vera kven sitt ansvar. Og det er det vi her har prøvd å gjera: Kommunane har ansvar for dei lette lese- og skrivevanskane, og folketrygda har ansvar der det kan dokumenterast at det ikkje er samsvar mellom lese- og skrivenivå og evnenivå. Eg er lei for at det har blitt framstilt som om det her er blitt brukt intelligenstestar. Det skal ikkje brukast.