Stortinget - Møte onsdag den 17. mars 1999 kl. 10
President: Kirsti Kolle Grøndahl
Spørsmål 16
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Bendiks H. Arnesen til sosialministeren, vil bli besvart av arbeids- og administrasjonsministeren som rette vedkommende.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg tillater meg da å stille følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren som rette vedkommende:
«Ifølge en spørreundersøkelse i regi av Arbeids- og administrasjonsdepartementet er bare 362 av 126 000 statsansatte funksjons- og yrkeshemmede. I St.meld. nr. 8 (1998-99) Om handlingsplan for funksjonshemma 1998 framholdes det at funksjonshemmede er en viktig arbeidskraftressurs, og at målet er økt yrkesdeltakelse for funksjonshemmede.
Hvorfor er da andelen funksjonshemmede bare 0,3 pst. av de statsansatte, og hva vil statsråden gjøre for å bedre på dette forholdet?»
Statsråd Laila Dåvøy: Staten som arbeidsgiver har, på linje med arbeidsgiversiden i privat og kommunal sektor, hittil absolutt ikke gjort nok når det gjelder de funksjonshemmedes integrering i arbeidslivet. Dette er noe vi bare må innrømme. Likevel har vi gjort en del, og vi skal gjøre mer fremover. Regjeringens mål om å ta hele befolkningen i bruk i arbeidslivet står fast.
I Statens personalhåndbok blir statlige virksomheter ved kunngjøring av ledige stillinger oppfordret til å gjøre seg opp en mening om hvordan arbeidsplassen er tilrettelagt for forskjellige grupper av funksjonshemmede.
Forskriften til tjenestemannsloven § 9 ble endret i 1996 for å gjøre det lettere for mennesker med funksjonshemning å få jobb i staten. Forutsatt at den funksjonshemmede er kvalifisert for stillingen, er det nå åpnet opp for at statlige virksomheter kan velge å tilsette en kvalifisert funksjonshemmet i stedet for den personen som er best kvalifisert for jobben.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet ønsker å holde seg orientert om utviklingen i statlig sektor på dette området og tar derfor sikte på å gjennomføre årlige kartlegginger. I tillegg til å gi departementet en oversikt over utviklingen vil slike kartlegginger virke bevisstgjørende på statlige arbeidsgivere. Den første undersøkelsen ble gjennomført i 1998. Tilsvarende undersøkelse blir i disse dager gjennomført i departementene med underliggende virksomheter, med svarfrist 1. april.
1998-kartleggingen viste at det var ca. 350 tilsatte funksjonshemmede eller yrkeshemmede i staten. Det er ikke et høyt tall. Samtidig må en kanskje ikke fokusere for mye på dette tallet. Det registreres ikke systematisk i statlige virksomheters personalregistre om de tilsatte er funksjonshemmede. Helseopplysninger er opplysninger man må ha særskilt hjemmel for å registrere i henhold til personregisterloven § 6. Det er heller ikke alle som ønsker å bli kategorisert som funksjonshemmet fordi de eventuelt har et skjult handikap.
For å få rekruttert flere funksjonshemmede og yrkeshemmede til statlig sektor vil departementet satse på å bevisstgjøre og informere statlige arbeidsgivere. Dette gjelder både informasjon om hvilken arbeidskraftressurs de funksjonshemmede representerer, og hvilke økonomiske støtteordninger som finnes. I løpet av inneværende år vil departementet utarbeide en informasjonsbrosjyre som vil bli sendt ut til alle statlige arbeidsgivere. Hovedvekten vil bli lagt på funksjonshemmede og arbeid, og hva som bør gjøres for å styrke rekrutteringen av funksjonshemmede til statlig sektor.
Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Den spørreundersøkelsen jeg refererte til, stod å lese i bladet Notabene, og er altså utført av statsrådens eget departement. Jeg må si jeg er bekymret over det jeg her leser, fordi staten skulle jo gå foran med et godt eksempel også på dette området. Jeg mener ikke at funksjonshemming i seg selv er en kvalifikasjon til en stilling i staten, men her kan det neppe være et riktig forhold mellom antall ansatte og tilgangen på funksjonshemmede med de etterspurte kvalifikasjoner. Etter mitt syn blir det vanskelig å argumentere overfor kommuner og fylkeskommuner, og ikke minst overfor det private næringsliv, med hensyn til å ansette flere funksjonshemmede, når staten selv som arbeidsgiver ikke har mer å vise til.
Jeg er klar over at statsråden har hatt kort tid på seg i departementet, men det kunne være interessant å spørre om det er f.eks. fysisk eller utstyrsmessig tilgjengelighet som er problemet. Jeg har også lyst til å spørre: Hvor mange funksjonshemmede er ansatt i statsrådens eget departement? Kanskje jeg også kunne utvide det spørsmålet: Hva med Sosialdepartementet på dette området?
Statsråd Laila Dåvøy: Det er ikke vanskelig å være enig med representanten i at det som hittil er kommet ut av innsatsen, er for dårlig.
Jeg er glad for at representanten Arnesen har forståelse for en ny statsråd.
Når det gjelder antall ansatte i mitt eget departement eller i Sosialdepartementet, beklager jeg at jeg ikke kan svare på det, men det går det an å komme tilbake til.
Når det gjelder utstyrsproblematikk, kan jeg heller ikke svare konkret på om det er det største problemet – annet enn at jeg har lyst til å påpeke at når det gjelder tilretteleggingen av f.eks. fjernarbeid for funksjonshemmede, er det startet et samarbeid mellom Arbeidsmarkedsetaten og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon om et prosjekt som heter FunkArbeid. Målsettingen her er å utnytte de fordeler informasjonsteknologien kan gi, både når det gjelder hjemmearbeidsplasser og annen tilrettelegging av arbeidsplassene. Dette prosjektet er treårig.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg synes dette spørsmålet er veldig viktig. I mitt arbeid når det gjelder funksjonshemmede, har jeg opplevd å se hva arbeid betyr for det å ha et godt selvbilde og føle respekt fra samfunnet. Jeg håper derfor statsråden vil ta tak i dette, for som jeg sa, er det veldig viktig at staten, som gir anbefalinger og regler til andre, selv går foran med et godt eksempel. Det tror jeg er helt nødvendig for å lykkes på dette området.
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg takker representanten Arnesen for å ha brakt på bane dette spørsmålet.
Vi er i gang med en del tiltak – det blir ikke tid til å komme inn på alt i løpet av ett minutt. Noen av tiltakene er ganske nylig satt i gang og vil bli fulgt opp, og noen må få virke en stund. Som jeg har sagt, vil vi fortsette dette viktige arbeidet. Jeg tror vi er ganske på linje med hensyn til hvor viktig det er for funksjonshemmede å ha arbeid.