Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte tirsdag den 16. mars 1999 kl. 10

Dato:
President: Hans J. Røsjorde

Sak nr. 4

Interpellasjon fra representanten Rolf Reikvam til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«På 90-tallet har barneskolen og videregående skole gjennomgått reformer, mens ungdomsskoletrinnet ikke har blitt viet mye oppmerksomhet. Både bygnings- utstyrs-, og innholdsmessig trenger skolen opprustning. I dag er det altfor mange elever og lærere som mistrives. Barneombudet har gjennom flere oppslag i media krevd et større fokus på ungdomstrinnet. I Sverige har man et nasjonalt utviklingsprogram, «Albatross», som stimulerer til en framtidsrettet skole. Lærernes roller endres til å være mer veiledere, og hver enkelt elev blir fulgt opp med egne studieplaner. Enkelte skoler i Norge er kommet langt i å ta i bruk læreplanen for å utvikle den nye skolen.
Kan statsråden tenke seg å bruke ulike stimuleringstiltak, som for eksempel økonomiske bonusordninger, for å forandre ungdomsskoletrinnet slik læreplanen forutsetter?»

Talere

Votering i sak nr. 4

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt fram syv forslag. Det er:

  • forslag nr. 1, fra Anneliese Dørum på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslagene nr. 2-6, fra Rolf Reikvam på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 7, fra Benn Mikalsen på vegne av Tverrpolitisk Folkevalgte

Under debatten har Rolf Reikvam foretatt en endring i teksten i forslag nr. 2, som er rettet til: «Stortinget ber Regjeringen stimulere til ulike forsøk» osv.

Når det gjelder forslag nr. 7, fra Tverrpolitisk Folkevalgte, er dette innlevert etter den fristen som er anført i Stortingets forretningsorden for at forslagsstiller skal kunne kreve realitetsvotering. Presidenten vil imidlertid ikke motsette seg realitetsvotering. Dersom det ikke kommer innvendinger fra salen, vil det bli votert over forslaget fra Tverrpolitisk Folkevalgte. – Tilslutning til en slik fremgangsmåte anses å være gitt.

Rolf Reikvam – til stemmeforklaring.

Med en viss erfaring fra et tidligere sakskart, med interpellasjoner og forslag, vil presidenten understreke at det dreier seg om stemmeforklaringer, ikke stemmebegrunnelser. Presidenten vil videre anføre at man bør konsentrere seg om hvordan man skal stemme, og ikke hvorfor man stemmer slik man har tenkt å gjøre.

Rolf Reikvam (SV): Jeg vil bare imøtekomme et sterkt ønske fra forsamlingen om å gjøre en del av forslagene om til oversendelsesforslag. Vi skal delvis imøtekomme det. Vi ønsker å gjøre forslagene nr. 5 og 6 om til oversendelsesforslag. De øvrige forslagene vil vi gjerne at det blir votert over.

For øvrig kommer vi til å stemme for forslaget fra Arbeiderpartiet.

Petter Løvik (H): Eg merka meg den formaninga presidenten gav representanten Reikvam, og eg skal prøve å vere kort.

Forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet, tilrår eg Høgre si gruppe å støtte i og med at vi har fått inntrykk av gjennom denne debatten at statsråden skal ha eit visst handlingsrom når det gjeld i kva form dette skal kome som eiga sak.

Med den presiseringa og den endringa som representanten Reikvam har gjort i forslag nr. 2, kan Høgre også støtte det. Dei andre forslaga frå SV ber eg Høgre si gruppe om å gå imot.

Når det gjeld forslag nr. 7, frå Benn Mikalsen på vegner av Tverrpolitisk Folkevalde, er intensjonane veldig bra, men forma slik at eg ber om at dette blir gjort om til eit oversendingsframlegg dersom det er muleg. Dersom ikkje, ber eg Høgre si gruppe å stemme mot det.

Arne Lyngstad (KrF): Når det gjelder forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, vil jeg, på bakgrunn av den stemmeforklaring Petter Løvik nå kom med på vegne av Høyre, også kunne støtte forslaget og vil anbefale sentrumspartienes representante å stemme for det.

Når det gjelder forslag nr. 2, har representanten Reikvam endret ordlyden, og da kan også sentrumspartiene støtte det forslaget.

Forslagene nr. 3 og 4 hadde vi også ønsket kunne blitt omgjort til oversendelsesforslag. Det har ikke forslagsstilleren ønsket, og da vil jeg anbefale sentrumspartiene å stemme imot de forslagene. Det samme gjelder forslag nr. 7.

Anneliese Dørum (A): Jeg vil anbefale Arbeiderpartiets gruppe å stemme for SVs forslag nr. 2, 3 og 4. Det er helt i tråd med det forslag vi selv fremmer, og det vil kunne inngå i en tilstandsrapport.

Når det gjelder forslag nr. 7, fra Tverrpolitisk Folkevalgte, er også Arbeiderpartiet interessert i at det skal komme andre yrkesgrupper inn i skolen, flere voksne inn i skolen. Men slik forslaget er formulert, må vi stemme mot det, og jeg vil anbefale Benn Mikalsen å gjøre det om til et oversendelsesforslag.

Benn Mikalsen (TF): Jeg vil be om at vårt forslag, nr. 7, blir omgjort til et oversendelsesforslag, slik at en kan følge saken videre.

Presidenten: Da antar presidenten at vi kan gå til votering.

Under stemmeforklaringene er forslagene nr. 5 og 6, fra SV, gjort om til oversendelsesforslag. Det samme gjelder forslag nr. 7, fra Benn Mikalsen på vegne av Tverrpolitisk Folkevalgte.

Forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder i endret form:

«Det henstilles til Regjeringen å vurdere opprettelse at et eget råd som skal ha ansvar for å initiere forsøk innenfor rammene av læreplanene for grunnskolen og videregående skole. Rådet skal administrativt legges inn under departementet.»

Forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder i endret form:

«Det henstilles til Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2000 å vurdere å overføre bevilgningene øremerket spesialundervisning til ordinær undervisning.»

Forslag nr. 7, fra Tverrpolitisk Folkevalgte, lyder i endret form:

«Det henstilles til Regjeringen å iverksette forsøk rundt i landet med å implementere lærere uten godkjent utdanning i skolen, likestilt med lærere med pedagogisk bakgrunn. Forsøkene skal ta utgangspunkt i det lokale næringslivet på vedkommende sted, og formålet er å styrke kunnskap om lokalt næringsliv og stimulere til rekruttering for lokalt næringsliv.»

Presidenten foreslår at disse tre forslag oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. – Det anses vedtatt.

Forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen iverksette ulike forsøk med alternativ organisering av undervisningen og skoledagen. Forsøkene må omfatte den praktiske organisering som skoledagens lengde og inndeling i timer og økter med ulike fag og pedagogiske alternativer der praktiske arbeidsmåter inngår som arbeidsform også i de tradisjonelle teoretiske fag.»

Votering: Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes med 88 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.02.57)

Presidenten: Forslagene nr. 3 og 4, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen iverksette forsøk med karakterfrie skoler på ungdomstrinnet. Forsøkene skal blant annet brukes til å utvikle nye evalueringsformer. Forsøkene skal evalueres for å se i hvilken grad karakterene styrer undervisningen, de pedagogiske opplegg og om skoler uten karakterer lettere kan gjennomføre målene og intensjonene i læreplanene i Reform 97.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999 fremme forslag om en øremerket bevilgning til grunnskolens ungdomstrinn som skal benyttes til:

- stimuleringstilskudd til skoler som vil delta i ulike forsøk innenfor rammen av læreplanene for Reform 97

- tilskudd til skoler som vil delta i de sentralt initierte forsøkene. Skolene skal sjøl disponere forsøksmidlene.»

Votering: Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 50 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.03.21)

Presidenten: Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om tilstanden på grunnskolens ungdomstrinn.»

Votering: Forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes enstemmig.