Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til statsråd Høybråten:

«En samlet stab i Justisdepartementets utlendingsavdeling ber om at en «asylsøker» som har søkt tilflukt i en kirke i Oslo, pågripes. Kirkeasylanten har truet en saksbehandler i departementet nærmere 120 ganger de siste månedene. I 1995 ble det besluttet å utvise «asylanten» fra landet. Likevel oppholder en landsforvist straffedømt utlending seg i landet fordi han oppholder seg i en kirke.

Hva vil statsråden gjøre for at en rettskraftig dom som er stadfestet i denne saken, blir etterlevet?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er kjent med at en av departementets ansatte har vært utsatt for telefonsjikane fra en kirkeasylant, og forholdet er anmeldt til politiet. Justisdepartementet har som arbeidsgiver for saksbehandleren anmodet politiet om å intensivere arbeidet med å oppspore samtalene, samt vurdere hvilke tiltak som kunne gjennomføres.

Norsk Tjenestemannslag har på vegne av saksbehandleren bedt om pågripelse av kirkeasylanten.

Kirkeasylanten ble i 1994 dømt til fengsel i seks år og tre måneder for medvirkning til innførsel og oppbevaring av 417 gram heroin. På denne bakgrunn ble han ved Justisdepartementets vedtak av 21. desember 1995 utvist fra Norge. Utvisningsvedtaket ble brakt inn for Oslo byrett, og ved dom av 25. februar 1998 ble staten frifunnet. Ved departementets vedtak av 18. mars 1998 fikk han avslag på sin søknad om asyl. Vedtakene er ikke effektuert, fordi han har gått i kirkeasyl.

En person som er utvist fra Norge og har fått avslag på sin søknad om asyl, er forpliktet til å forlate riket. Ved å gå i kirkeasyl velger vedkommende å ikke respektere et lovlig fattet vedtak.

På den annen side respekterer vi kirkefreden, og politiet henter derfor ikke utlendinger med tvang i kirkerommet for å effektuere forvaltningsvedtak. Det gjelder alle utlendinger, uavhengig av om de har fått avslag på sin søknad om asyl, eller er utvist fra Norge på grunn av straffbare handlinger.

La meg avslutningsvis presisere at beslutningen om å pågripe personer som sitter i kirkeasyl, og som der begår kriminelle handlinger, tilligger påtalemyndigheten.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg synes det var et litt oppsiktsvekkende svar fra statsråden. Jeg vil likevel takke for svaret.

Det virker på meg som at rettsstaten legger seg flat for utlendinger som har tatt loven i egne hender og søker til kirken for å få kirkeasyl. I kirken kan det i dag oppholde seg kriminelle asylanter ut fra det statsråden nå sa. Der er man trygg, der gjelder ikke norsk lov. Og hvorfor ikke? Jo, fordi det ikke er politisk vilje hos stortingsflertallet til å la politiet gå inn i kirkerom for å hente ut domfelte utlendinger.

I denne konkrete saken reagerer jo arbeidskollegaer og fagforeningen. De mener det går på rettssikkerheten løs når det offentlige beskytter en straffedømt som begår terrorhandlinger fra kirkeasyl. Departementet klarer helt tydelig ikke å få gjort noe. Men jeg må en gang til stille statsråden følgende spørsmål: Hva ønsker statsråden å gjøre for at norsk lov skal gjelde for hele riket, uavhengig av rase, tro, religiøs tilhørighet eller statsborgerskap?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Departementets holdning til kirkeasyl har nylig vært prøvd i Stortinget, og det standpunkt som jeg har redegjort for, er i samsvar med det standpunkt som et flertall i Stortinget tok når det gjaldt respekten for kirkefreden og Kirken. Den gjelder uavhengig av hva som er årsaken til at personer har gått i kirkeasyl, om det er en utvisning eller om det er et avslag på søknad om asyl. Det er én side av saken. Den andre siden av saken gjelder spørsmålet når en kirkeasylant fra kirken begår ulovlige handlinger. Det har jeg sagt er en sak for politiet. Den konkrete saken er anmeldt til politiet. Jeg viste også til det initiativ som Justisdepartementet har tatt. Utover dette har jeg ikke noe å meddele i øyeblikket om saken.