Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til fungerende justisminister:

«I Dagbladet 22. februar 1999 kommer det fram at statsråden har gitt retningslinjer om at muslimer som har konvertert til kristendommen, og dermed risikerer ubehageligheter i hjemlandet, automatisk skal få opphold i Norge uten ytterligere vurdering av saken.

Mener statsråden at dette er i tråd med regelverket på området?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil starte med å presisere at klager over avslag på asyl i sin helhet behandles av Justisdepartementet. Utlendingsdirektoratet er første instans. Departementet foretar en individuell vurdering av alle de forhold som er påberopt i søknaden og i klagen. Både troverdigheten av den påståtte asylgrunnen og sannsynligheten for at disse forhold vil medføre forfølgelse, må vurderes. At muslimer konverterer til kristendommen, gir dermed ikke automatisk opphold i Norge. Dette går også klart fram av Justisdepartementets brev til Utlendingsdirektoratet om endring av praksis på dette området.

Troverdigheten av et påberopt forhold vurderes ut fra asylsøkerens forklaring, faktiske omstendigheter og våre kunnskaper om hjemlandet. Når det gjelder forfølgelsesfaren, vurderes denne ut fra de kunnskaper en har om søkerens hjemland.

Når en asylsøker lar seg døpe i forbindelse med en søknad om asyl, kan det oppstå et troverdighetsproblem. Viktige momenter ved vurderingen er hvorvidt konverteringen har skjedd etter en opplæringsperiode, eller som en reaksjon på et endelig avslag. Departementet legger ved vurderingen vekt på hvorvidt asylsøkeren har gjennomgått opplæring, har kunnskaper om kristendommen, går i gudstjenester, om familiemedlemmer har konvertert, og om dåp er foretatt. Det er i denne forbindelse uttalelser fra konvertittens prest er av betydning. Presten vil være den nærmeste til å uttale seg om konvertittens forhold til kristendommen. Presten vil ofte ha hatt samtaler og gitt veiledning og kanskje også opplæring.

Har en prest gått god for at asylsøkeren faktisk sitter inne med nok kunnskaper om kristendommen til å foreta et reelt valg, bør dette valget respekteres. Departementet ønsker ikke å foreta en vurdering av en konvertitts fromhet eller teologiske innsikt, da valg av religion er et privat forhold. På den annen side vil en lett kunne anse en konvertering som proforma om konvertitten overhodet ikke har kjennskap til kristendommen.

Når departementet finner det sannsynliggjort at asylsøkeren har konvertert, vil dette forholdet være en del av den helhetsvurderingen som foretas. En norsk prest vil ikke ha forutsetninger for å vurdere konsekvensene av dåpshandlingen ved en mulig retur f.eks. til Iran eller et annet muslimsk land. Dette forhold vurderes av departementet. Hver enkelt klagesak vurderes konkret og individuelt.

Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg takker for svaret. Det var godt med en runde som jeg følte var noe mer oppklarende enn de uttalelsene som falt fra politisk hold i departementet i debatten som fulgte etter dette oppslaget, og som for de fleste ble oppfattet som mer forvirrende enn oppklarende. Men fortsatt har jeg en presisering jeg gjerne vil ha bekreftet. Når statsråden sier at uttalelser fra presten er av betydning, går jeg ut fra at det betyr nettopp det – at på samme måte som tidligere skal uttalelser fra presten, som fra andre fagmenn i andre typer saker, legges vekt på og være av betydning, men ikke av avgjørende betydning i forhold til utfallet.

Når det da gjelder saker hvor det for så vidt er avklart at forfølgelse vil finne sted dersom vedkommende er kristen, sånn at det avgjørende punktet for om vedkommende får bli i landet eller ikke, er om han har blitt kristen, (presidenten klubber) går jeg ut fra at det fortsatt vil være sånn at prestens anbefaling og prestens syn på det vil tillegges avgjørende betydning – men ikke være av en slik karakter at det ikke skal overprøves, som det har blitt sagt.

Presidenten: Presidenten vil minne om at taletida er avgrensa til eitt minutt, og ber om at representantane held seg til det.

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først slå fast at det er viktig at vi i Norge gir beskyttelse for mennesker som forfølges, også for sin tros skyld. La meg videre presisere at det som er sagt klart, er at uttalelser fra presten vedrørende konvertittens omvendelse skal være med og tillegges vekt i den helhetlige individuelle vurdering som departementet må gjøre, men de skal selvsagt ikke være avgjørende for utfallet av saken som sådan. Derimot må jeg nok si at departementet må være tilbakeholdende med – og det er poenget i denne saken – å gå inn og overprøve prestens vurdering av hvorvidt en omvendelse faktisk har skjedd. Men det er en nyanse, som en del av saksbehandlingen, og bare som en del av en helhet i den enkelte sak.