Olav Gunnar Ballo (SV): «Ifølge en ny rapport fra NOVA om lesbiske og homofiles levekår kommer det frem sjokkerende tall vedrørende deres psykiske helse. Tallene viser at unge lesbiske og homofile er spesielt utsatt, og at hver fjerde har forsøkt å ta sitt eget liv minst en gang. Det er stor grad av manglende kunnskap blant helsepersonell når det gjelder denne gruppens livssituasjon og levekår.

Hva vil statsråden gjøre slik at det raskt kan gis god hjelp, ta disse unge på alvor på deres premisser, samt å få ned selvmordstallene?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først si at jeg som helseminister ser alvorlig på de opplysninger om lesbiske og homofiles psykiske helse som er kommet fram i media omkring NOVA-rapportens konklusjoner. Jeg skulle ønske jeg kunne si at det er gjort mye for å møte disse problemene. Det kan jeg ikke. Vi taler om en del av helsevesenet, psykisk helsevern, der det er konstatert svikt i alle ledd som følge av årelange forsømmelser. Men vi har grepet fatt i det. Det er satt i gang en betydelig satsing som skal bedre tilbudet til hele befolkningen, og som også vil gi homofile som trenger hjelp, et bedre tilbud. Det er viktig for meg å understreke at utvikling og oppbygging av tjenester og kunnskap må ha som mål å betjene hele befolkningen, uansett hvilke behov en har. Men samtidig må helsetjenesten ha spesiell kunnskap om behov og problemer i spesielle grupper.

Opptrappingsplan for psykisk helse skal både bidra til utvikling og utbygging av tjenestetilbudene i kommuner og fylkeskommuner og sørge for at personell har den kunnskap som trengs for å møte folks behov i dag. Stortinget har behandlet både stortingsmelding og opptrappingsplan om psykisk helse, hvor svært mange nye tiltak er foreslått, og noen spesielle gruppers behov er omtalt. Homofile og lesbiskes situasjon er ikke omtalt og vurdert spesielt.

Jeg har nå bedt departementet gjennomgå rapporten fra NOVA og gjennomgå alle tiltak i opptrappingsplanen for psykisk helse for å vurdere hvilke av de mange igangsatte tiltak som også bør vurderes spesielt i forhold til denne gruppen. Utdanning av helsepersonell og behov for kompetansehevende tiltak er en del av dette, og viktige forebyggende tiltak i helsevesenet, som helsestasjoner for ungdom, er et annet.

Representanten Ballo viser i sitt spørsmål til at unge lesbiske og homofile er spesielt utsatt, og at hver fjerde har forsøkt å ta sitt eget liv. Organisasjonen Voksne for barn har i april invitert til et seminar om selvmordsforebyggende arbeid blant barn og unge. Homofili er etter siste uke også blitt tema der. Det er positivt og viktig at frivillige organisasjoner bidrar i arbeidet, fordi vi vet at mye av kjernen i problemene er de unges redsel for egne og andres holdninger. Det trengs opplysning som kan bidra til at den personlige belastningen ikke blir for stor, spesielt i de sårbare ungdomsårene når identiteten skal på plass. Uansett utgangspunkt handler dette også om respekt for menneskeverdet og respekt for den enkelte.

Statens handlingsplan mot selvmord har pågått siden 1994 og avsluttes i år. Et mål har vært bedre oppfølging for grupper som er særlig risikoutsatt for selvmord. Jeg kan ikke omtale alle de tiltak som er gjennomført, men vil nevne at det har vært et samarbeid med Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring om ulike former for informasjonsvirksomhet. Når vi nå skal vurdere hvilke tiltak og områder som det må arbeides videre med etter planperioden, tilsier opplysningene fra NOVA-rapporten at det er viktig at denne målgruppen inkluderes i det videre arbeidet.

Det er i fortsettelsen naturlig for meg å invitere de aktuelle organisasjoner til dialog for å avklare hvordan vi best kan bidra til dette fra helsevesenets side.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg registrerer at statsråden, som for så vidt også barne- og familieministeren, vektlegger behandlingsaspektet. Og det er klart at der hvor homofile på grunn av stor mental belastning utvikler psykiske lidelser, er det viktig å ha et behandlingsapparat som kan ta hånd om det. Likevel må det vel være slik at det helt sentrale er å hindre at psykiske lidelser oppstår. I veldig stor grad skulle man jo mene at det handler om hvilke holdninger homofile og lesbiske blir møtt med i samfunnet.

Ser statsråden at en betydelig årsak til at den typen plager oppstår, kan være at vi har hatt et samfunn som har behandlet spørsmål omkring homofili med for mye intoleranse, og at man på den måten har skapt identitetsproblemer hos unge i en vekstfase, slik at de av den grunn har utviklet psykiske lidelser?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil ikke legge ensidig vekt på behandlingstilbudet i denne sammenheng. Planene jeg refererte til, både psykiatriplanen og selvmordsplanen, er jo i stor grad forebyggende orientert.

Jeg er også enig med representanten Ballo i at det sentrale her bl.a. må være det å møte mennesker med respekt, uavhengig av de forskjeller som de representerer. Det er det sentrale. Og det må man kunne forene med en debatt om politiske spørsmål knyttet til homofiles rettigheter i samfunnet. Det er fullt mulig å ha en saklig og nøktern debatt om disse spørsmålene uten å fordømme og uten å tråkke på menneskeverd og menneskerettigheter. Det er en kombinasjon som jeg vil stå for.