Asmund Kristoffersen (A): Jeg skal få lov til å stille helseministeren følgende spørsmål:

«Ifølge NTB 18. februar 1999 har mer enn 1 000 norske bedrifter gjennom helseforsikring sikret seg garantert behandling for sine ansatte. En av bedriftene er Norsk Hydro ASA, som har kjøpt privat helseforsikring for sine 20 000 ansatte i Norge.

Hva mener statsråden om at et offentlig kontrollert selskap forsikrer sine ansatte i det private marked i konkurranse med det offentlige helsevesen?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Når det gjelder problemstillinger rundt private helseforsikringer, har jeg tidligere uttalt meg om dette i spørretimen den 5. november 1997.

Som tidligere uttalt, forstår jeg den skepsis som mange har til private helseforsikringer, samt den frykt enkelte føler for at dette kan føre til en svekkelse av det offentlige helsevesen. Betydningen av de private forsikringsordningene avhenger i stor grad av den tillit den enkelte, og i denne sammenheng bedrifter, har til det offentlige helsevesen. Det at flere bedrifter har gått til det skritt å kjøpe private helseforsikringer for sine ansatte, tar jeg som et signal på at det offentlige tilbudet ikke blir oppfattet som godt nok, til tross for at vi har gjort mye for å redusere ventetiden ved norske sykehus og har oppnådd gode resultater.

Som jeg sa til representanten Kristoffersen i spørretimen den 5. november 1997, vil knappheten på helsepersonell påvirke tilgjengeligheten til offentlige helsetjenester, og den kan føre til uakseptabelt lange ventetider for mange pasienter. En økning i private helsetjenester kan føre til en overføring av helsepersonell til det private marked, og det er ikke ønskelig.

Jeg finner det imidlertid nødvendig å si at antallet personer som har kjøpt forsikringer, ikke er spesielt høyt. Og som tidligere uttalt, finner jeg ikke grunn til å forby denne type ordning. Jeg vil imidlertid arbeide for at dagens offentlige helsetilbud blir stadig forbedret for på den måten å øke den alminnelige tillit til dette offentlige tilbud. Økt tillit vil kunne føre til at omfanget av private helseforsikringer begrenses. For sykehusenes vedkommende har vi kontrollmulighet gjennom den godkjenningsordning som gjelder for sykehus. Jeg viser i denne forbindelse til sykehusloven § 3. Det følger av denne bestemmelsen at opprettelse av nye private sykehus eller vesentlig utvidelse av eksisterende tilbud krever godkjenning av departementet. Ved vurderingen av om godkjenning skal gis, kan det legges vekt på helsepolitiske hensyn. I utkastet til spesialisthelsetjenestelov er krav om godkjenning av sykehus foreslått videreført.

Når det gjelder mitt syn på at et offentlig kontrollert selskap som Norsk Hydro, forsikrer sine ansatte i det private marked, vil jeg si at jeg i denne sammenheng ikke ser forskjell på en bedrift som Norsk Hydro og andre bedrifter. Norsk Hydro er et allmennaksjeselskap. Staten utøver sitt eierskap i Norsk Hydro hovedsakelig gjennom deltakelse i og stemmegivning på generalforsamlingen.

Når det er sagt, vil jeg igjen fremheve at jeg syns at den utviklingen som har skjedd på dette området, er beklagelig. Men det er uavhengig av bedriftens tilknytning eller ikke til det offentlige. Mitt svar er altså ikke et inngrep mot denne type ordninger, men et intensivt forbedringsarbeid i det offentlige helsevesen.

Ursula Evje hadde her overtatt presidentplassen.

Asmund Kristoffersen (A): Jeg er helt enig med helseministeren i at svaret på flere private helseforsikringer er et bedre offentlig tilbud. Jeg skal verken bebreide den enkelte person som gjennom en privat forsikringsordning ønsker å få et raskere behandlingstilbud, eller bebreide bedriftene for å gardere seg mot at arbeidstakere blir lenge borte fra jobben.

La meg likevel minne om åpenbare uheldige virkninger ved privat helseforsikring: Det blir et ulikt helsetilbud til befolkningen avhengig av både personlig økonomi og arbeidssted, ved at man får flere private helsetilbud i konkurranse med det offentlige om bl.a. helsepersonell. Man fremmer et forskjellssamfunn der store grupper blir utelatt, og ved bedriftsbaserte ordninger vil man se at enkelte grupper faller utenfor.

Jeg vil derfor stille helseministeren følgende tilleggsspørsmål: Hvordan kan man ivareta fellesskapets prioriteringer dersom privat helseforsikring utvikles videre?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Fellesskapets prioriteringer må først og fremst ivaretas gjennom utviklingen av fellesskapets ordninger. Gjennom en satsing på de svakeste og mest forsømte områdene i helsevesenet ønsker Regjeringen å sørge for at tilliten til det offentlige tilbudet kan økes. Gjennom en bedre organisering og mer effektiv utnyttelse av ressursene kan vi oppnå enda bedre resultater når det gjelder dette. Det er vi i gang med.

Den andre strategien må være å holde styring med personellmarkedet, først og fremst når det gjelder leger – her har Stortinget vedtatt nye styringsmekanismer i loven – og å ivareta den kontroll vi har med opprettelsen av nye private eller utvidede private sykehustilbud gjennom sykehusloven.