Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Øivind Skjerve til kirke-, utdannings- og forskningsministeren, vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren som rette vedkommende.

Spørsmålet tas opp av representanten Rolf Reikvam.

Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren som rette vedkommende:

«I statsbudsjettet 1999 ble det satt av 50 mill. kroner til fordeling til grende- og småskoler. Nå viser det seg at enkelte grunnskoler i Telemark og Hordaland må legges ned, fordi disse midlene er brukt på annet i disse områdene. Vil statsråden påse at midlene faktisk vil gå til opprettholdelse av disse grende- og småskolene?»

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg ser det slik at grendeskolen er et knutepunkt i mange lokalsamfunn. Mange steder er grendeskolen viktig for å opprettholde bosettingen. Ikke minst er det vanskelig å få barnefamilier til å bli på et sted uten en skole i nærmiljøet.

Dette er bakgrunnen for at vi nå har fordelt 50 mill. kr i ekstra skjønnsmidler til kommuner med svak økonomi og små skoler som følge av spredt bosetting. Her har vi også tatt hensyn til om kommunen taper mye på bortfall av selskapsskatten. Disse midlene ble satt av i statsbudsjettet som økte frie inntekter til kommuner som sliter med å opprettholde tjenestetilbudet. Med de ekstra midlene ønsker Regjeringen å bidra til at kommuner med stram kommuneøkonomi skal få en mulighet til å opprettholde nedleggingstruede grendeskoler. Det er en klar forventning fra min side at midlene faktisk blir brukt til dette.

Jeg har likevel en grunnleggende tillit til at lokale folkevalgte kan foreta fornuftige prioriteringer, og at de kommunene som nå får ekstra midler, bruker disse på en god måte. Midlene er gitt som frie inntekter. Det gjør at jeg formelt sett heller ikke kan gripe inn. Det er de lokale folkevalgte som her må stå til ansvar overfor lokalbefolkningen for de valg de gjør.

Rolf Reikvam (SV): Grunnleggende tillit til lokalpolitikere har nok de fleste av oss. Men når vi som politikere på Stortinget velger å bruke øremerkede midler – nå kan man jo diskutere hvor øremerkede disse midlene er – når man velger å sette inn midler til bestemte tiltak, er det veldig viktig at Stortinget og i dette tilfellet Regjeringen, departementet, følger opp for å påse at midlene går til det de egentlig var forutsatt å gå til. I dette tilfellet har vi eksempler på at midler som i utgangspunktet var tenkt til opprettholdelse av skoler, ikke er gått til det – skolene er blitt nedlagt til tross for at de har søkt om og også fått disse midlene, som i utgangspunktet var rettet inn mot å forsvare små skoler og grendeskoler.

Mitt tilleggsspørsmål til statsråden blir: Vil statsråden gå inn og se på dette og følge det opp for å få en oversikt over om pengene går til det de egentlig var forutsatt å skulle gå til?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Som jeg sa: Midlene er ikke øremerkede, de er gitt som frie midler, men de er gitt med tanke på å hjelpe de kommunene som sliter tyngst økonomisk, med å opprettholde grendeskolene.

Det er fylkesmennene som fordeler disse midlene. Og som jeg sa: Jeg forventer at de kommunene som får tildelt ekstra midler, bruker pengene til det som de er ment å skulle gå til. Men dette er altså ikke øremerkede midler, noe som gjør at vi ikke kan gå inn og kontrollere på den måten som jeg forstår at representanten gjerne ønsker at vi kunne.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 11.