Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jan Johnsen til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten Bent Høie.

Bent Høie (H): Jeg vil stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Den 15. februar 1999 ble utfordringsdokumentet til den nasjonale transportplanen presentert. Dette var på samme dag som høringsfristen utgikk. Folkevalgte organer har dermed ikke hatt muligheten til å komme med sine synspunkter før viktige premisser er lagt.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at det nasjonale utfordringsdokumentet tar opp i seg de lokale synspunktene og prioriteringene?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Arbeidet med Nasjonal transportplan skjer med utgangspunkt i retningslinjer fra Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet. Høringsfristen som representanten Høie refererer til, gjelder de fylkesvise utfordringsdokumentene, som ble lagt fram 15. desember 1998. Fristen for den fylkespolitiske behandlingen av de lokale utfordringsdokumentene var 15. februar, så her har lokale myndigheter hatt god anledning til å uttale seg.

Det nasjonale utfordringsdokumentet ble lagt fram 15. februar. Det er tilfeldig at det nasjonale utfordringsdokumentet ble lagt fram på samme dagen som høringsfristen for de fylkesvise utfordringsdokumentene gikk ut.

De fylkesvise utfordringsdokumentene og det nasjonale utfordringsdokumentet er utarbeidet av henholdsvis transportetatene lokalt og sentralt etter retningslinjer fra departementene. Utfordringsdokumentene skal bidra til et faglig grunnlag for en offentlig debatt om sentrale utfordringer og virkemiddelbruk innenfor transportsektoren. Samtidig skal de være et viktig grunnlag for etatenes videre planarbeid. Det nasjonale utfordringsdokumentet gir m.a. innspill til departementenes arbeid med stortingsmeldingen, men det skal ikke sendes ut til formell høringsbehandling. De lokale synspunktene og prioriteringene skal komme fram i de fylkesvise utfordringsdokumentene og i den politiske prosessen som følger.

Videre skal etatene pr. 1. oktober legge fram et felles landsomfattende plandokument for departementene, samtidig som det sendes til fylkespolitisk høring. Til den fylkesvise høringen skal det legges ved et mer detaljert vedlegg om hva planen innebærer for det respektive fylket.

Ikke minst av hensyn til den lokalpolitiske forankring av transportplanen hadde det vært ønskelig å bruke noe mer tid i planprosessen. Jeg vil imidlertid minne om at stortingsflertallet mot Regjeringens råd har bedt om at planen fremmes ett år tidligere enn «ordinær» rullering skulle tilsi. Som det framgår av denne gjennomgangen, mener jeg likevel at opplegget som er valgt for planprosessen, sikrer at de lokale synspunktene og prioriteringene blir hørt.

Bent Høie (H): Jeg vil takke statsråden for svaret. Jeg er enig i at den prosedyren som Regjeringen og Høyre ønsket, ville gitt større sikkerhet for at den lokale forankring ble tatt opp i transportplanen. Men likevel konstaterer jeg at statsrådens svar innebærer at de lokale synspunktene ikke er blitt ivaretatt i det nasjonale utfordringsdokumentet. I forbindelse med presentasjonen av utfordringsdokumentet uttalte vegdirektøren seg klart om enkeltprosjekter, bl.a. til Stavanger Aftenblad den 16. februar i år.

Hva vil statsråden gjøre for å rette opp inntrykket av at de statlige vegmyndighetene allerede har trukket viktige konklusjoner før lokale myndigheter i det hele tatt har fått uttale seg i saken?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er ingen grunn til å konstatere at de statlige vegmyndighetene har trukket noen som helst konklusjon – det har de ikke skullet gjøre, og det har de heller ikke gjort. De har lagt fram synspunkter på nasjonalt plan, og også lokale eksempler til åpen debatt. I den debatten kan alle delta, og den bør de delta i. Jeg vil selvfølgelig sikre at plandokumentet, som sendes ut til høsten, parallelt går til fylkene, slik at fylkene får en sjanse til å si hva de mener om synspunktene som foreligger. De synspunktene vil da komme til Regjeringen samtidig med det som kommer sentralt, slik at det er et parallelt grunnlag for å sikre at Stortinget får dette før det legges fram våren 2000. Det var det beste vi kunne oppnå. Men det vegmyndighetene har gjort nå, er å legge fram noe til debatt – de har ikke konkludert.