Karin Andersen (SV): «Meldinger og varsler om oppsigelser i verfts- og skipsindustrien er økende. Det er viktig at distrikt som opplever dette, ikke tappes for arbeidskraft, og at folk som blir ledige raskt får kvalifiserende tilbud.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at arbeidsmarkedsetaten har tilstrekkelig med ressurser til å møte denne situasjonen og kan tilby nødvendig kvalifisering, omskolering og tiltak for de som blir ledige?»

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg viser til mitt svar som jeg nettopp gav til representanten Sylvia Brustad, der jeg nevnte ulike virkemidler som et omslag på arbeidsmarkedet vil bli og er blitt møtt med.

Representanten Karin Andersen uttrykker i sitt spørsmål frykt for at distriktene skal bli tappet for arbeidskraft. Min erfaring er at den enkelte arbeidssøkers primærønske er å få jobb. Mange av dem som vil kunne omfattes av oppsigelser i verkstedindustrien, har solid arbeidserfaring og kompetanse. Flere av disse vil derfor relativt raskt kunne gå inn i ledige jobber uten behov for nye kvalifikasjoner og uten bistand fra arbeidsmarkedsetaten. I andre tilfeller vil det være ønskelig at arbeidsmarkedsetaten forsøker å formidle den enkelte til jobb selv om dette måtte innebære flytting. I sin bistand til arbeidssøkerne tar etaten utgangspunkt i mulighetene på det lokale arbeidsmarkedet. I noen tilfeller vil det imidlertid være nødvendig å gå utenfor lokalområdet for å tilby jobb.

I dagpengeregelverket stilles det krav til at en skal ta arbeid der det tilbys, selv om dette innebærer flytting. På visse vilkår, som f.eks. alder og omsorgsfunksjoner, kan imidlertid en arbeidssøker registreres som lokal arbeidssøker.

Når det gjelder tiltaksnivået for 1999, foreslo Regjeringen i St.prp. nr. 1 for 1998-99 gjennomsnittlig 8 000 plasser. Dette ble redusert til 7 000 ved behandlingen av budsjettet. Regjeringen gjorde det videre klart at tiltaksnivået for annet halvår 1999 vil bli vurdert nærmere i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i lys av utviklingen på arbeidsmarkedet. Dette vil Regjeringen følge opp.

Karin Andersen (SV): Jeg takker for svaret.

Det er etter SVs syn helt på det rene at nivået på tiltakene i utgangspunktet er for lavt, slik at man i mindre grad enn ønskelig tilbyr kvalifiserende tiltak av ulike slag.

Når det gjelder virkningene på distriktene og kravet om mobilitet, syns jeg Regjeringa tar litt lett på at kompetansemiljøer som er bygd opp gjennom mange år rundt omkring i landet, gjennom en slik nedgangsperiode kan rives opp og vanskelig kan etableres igjen. Derfor syns jeg at arbeidsmarkedsetatens virkemidler skulle ha en mer aktiv innretting på slike situasjoner der man kunne gå inn.

Da får jeg komme med et konkret spørsmål: Er det slik at statsråden kunne tenke seg å gi muligheter for at arbeidsmarkedsetaten kunne bruke mer av ramma første halvår hvis det skulle vise seg å være nødvendig, slik at man kan komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett for å øke ramma annet halvår? For det er slik at når bedrifter legges ned og folk blir ledige, må a-etaten være parat og ikke vente i uke- og månedsvis for å gå inn med det alle mener er de nødvendige tiltakene.

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg tror det er viktig å opprettholde en mobilitet på arbeidsmarkedet. Norge er ett arbeidsmarked, og det er ikke fornuftig bruk av ressurser å beholde ledig kvalifisert arbeidskraft ett sted når det er behov for den samme arbeidskraften et annet sted. Det går an å gjøre noen unntak, som jeg nevnte i svaret mitt, men jeg tror at vi i størst mulig grad skal ha den felles målsettingen at arbeidskraften skal brukes når den finnes.

Så hadde representanten et spørsmål til, om det var tenkelig å bruke deler av rammen for annet halvår i første halvår. Det er et teknisk spørsmål som sikkert kunne vært ordnet, men vi har altså ikke til nå funnet behov for å komme til Stortinget med forslag om en slik omdisponering av de midlene som Stortinget har bevilget for et helt år. Men hvis det er nødvendig, er det én måte å gjøre det på å fange det opp før revidert nasjonalbudsjett.