Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla følgjande spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

«Sjølv om målet er å auke andelen menn i kvinnedominerte yrke, skjer det motsette. I Stavanger auka kvinneandelen i grunnskulen frå 72,3 pst. i skuleåret 1996-97 til 74,1 pst. i inneverande skuleår. Me veit alle at det meste av forklaringa er dei urimelege skilnadene i lønn mellom manns- og kvinnedominerte yrkesgrupper.

Vil statsråden sørgje for at det blir avsett ein likelønnspott ved lønnsoppgjeret, eventuelt kva blir gjort for å sikre likelønn og fleire menn i kvinnedominerte yrke?»

Statsråd Eldbjørg Løwer: Regjeringen er opptatt av likelønnsspørsmål, både ut fra sitt helhetlige samfunnsansvar og i sin funksjon som arbeidsgiver. Det er imidlertid partene som har hovedansvaret for gjennomføring og utforming av lønnsoppgjørene.

Staten som arbeidsgiver legger vekt på å ivareta likelønnspolitiske hensyn på alle nivåer i tariffoppgjørene og nærmer seg likelønnsproblemstillinger med forskjellige typer virkemidler. I forkant av et lønnsoppgjør ønsker jeg selvfølgelig ikke å ta stilling til hvilke enkeltvirkemidler, som f.eks. likelønnspott, partene bør ta i bruk. Jeg ønsker imidlertid å orientere om hva partene sentralt i det statlige tariffoppgjøret har bidratt til når det gjelder likelønn på 1990-tallet.

I tariffoppgjørene på 1990-tallet har de sentrale partene i større grad enn tidligere ivaretatt likelønnspolitiske hensyn på alle nivåer. Dette har gitt positive resultater, og utviklingen i det statlige tariffområdet går i riktig retning. Følgende tall viser likelønnsutviklingen:

Et forskningsprosjekt som er gjennomført av Institutt for samfunnsforskning, viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er klart mindre for perioden 1991-96 enn for perioden 1987-90. Utviklingen i lønnsforskjeller mellom kvinner og menn med lik utdanning, yrkeserfaring og arbeidstid er redusert fra 9,4 pst. i 1991 til 7,3 pst. i 1996. Når det kontrolleres for stilling, er lønnsforskjellene innen samme stilling stabil på ca. 1 pst. i samme periode. Analyser viser at lønnsutviklingen over tid innen samme etat er noenlunde lik for kvinner og menn. Lønnsforskjellene oppstår i hovedsak som forskjeller i begynnerlønn for kvinner og menn i samme virksomhet.

De sentrale føringene til fordel for kvinner ble i fjorårets hovedtariffoppgjør forsterket. I Hovedtariffavtalen i staten 1. mai 1998 – 30. april 2000 sies det at likelønn på alle nivåer skal ivaretas i sentrale forhandlinger i første avtaleår. Jeg siterer også følgende:

«Kvinner og skoleverket skal ha en større andel av lønnsmidlene enn en prorata fordeling tilsier.»

Hensynet til likestilling er også tatt med som et punkt før de lokale forhandlingene begynner, og de sentrale partene tilrår følgende:

«Partene lokalt kartlegger eventuelle kjønnsbetingede lønnsforskjeller på alle nivå, og forhandlingene skal bidra til å fjerne disse.»

Jeg vil også vise til følgende resultater fra de siste årene: Det sentrale justeringsoppgjøret i staten pr. 1. august 1998 gav kvinnene 53 pst. av lønnsmidlene, mens de utgjorde 44 pst. av lønnsmassen. Tilsvarende tall for 1997 viser 46 pst. av lønnsmidlene til kvinnene, med en kvinneandel på 44 pst., og i 1996 47 pst. av lønnsmidlene til kvinnene, med en kvinneandel på 42 pst.

Som nevnt foran, tyder forskning på at lønnsforskjellen oppstår i den enkelte statlige virksomhet, fordi kvinner og menn ser ut til å bli tilsatt i ulike begynnerstillinger, selv om de har samme type utdanning. Her har partene lokalt et arbeid å gjøre, og det har de sentrale partene gitt klare føringer for.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar statsråden for svaret.

Regjeringa er opptatt av likelønn og likestillingsproblematikk, hevdar statsråden. Ja, men då er vel første skritt å vurdera korleis ein kan gjera noko meir med det enn det ein gjer nå. Det å ha særbehandling av menn i forhold til likestillingsloven, det å prøva å påverka menn gjennom utdanningssystemet, held jo ikkje mål. Samtidig må me jo òg seia til desse som skal rekrutterast til desse yrka: Du går inn i eit yrke der lønna blir dårlegare år for år, fordi det ikkje går an å gjera noko med det. Det er eit sentralt forhandlingsspørsmål, seier Regjeringa, som altså er opptatt av likelønn. Denne passiviteten synest eg er sørgjeleg.

Me veit at det er ei mengd ledige stillingar for sjukepleiarar, hjelpepleiarar, førskulelærarar og lærarar – det er eit stort behov for nye folk. Då må ein gripa til tiltak, og det viktigaste tiltaket er å heva lønna.

Men lat meg få utfordra statsråden, som ikkje vil setja av ein likelønnspott: Kva meiner statsråden om Høgre sitt utspel når det gjeld lønnsheving for lærarar?

Statsråd Eldbjørg Løwer: For det første har jeg ikke konkludert når det gjelder representantens spørsmål, og for det andre finner jeg det helt umulig for meg i den situasjonen vi er i, å kommentere utspill av den karakter som Høyres leder har kommet med. Det tror jeg det er forståelse for.

Jeg har lyst til å supplere mitt svar med noen tiltak som vi tross alt iverksetter for å få minsket forskjellen i lønn mellom kvinner og menn. Det er nå mulig etter likestillingsloven å særbehandle menn for å få en bedre balanse mellom menn og kvinner i kvinnedominerte yrker. Denne forskriften trådte i kraft 17. juli 1998. Her er særbehandling spesielt nevnt i forhold til å oppfordre menn til å søke stillinger og utdanning samt å gi menn fortrinnsrett til stillinger og studieplasser.

For øvrig har også kirke- og undervisningsministeren gjort en stor innsats for å påvirke ungdommens utdanningsvalg, for å medvirke til endringer på det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Vi hørte også at det i den muntlige spørretimen i dag ble nevnt at det kommer en handlingsplan for rekruttering til lærerutdanningen.

Selvfølgelig er lønnsspørsmålet en del av dette, men det vil jeg altså ikke gå inn på nå.