Torbjørn Andersen (Frp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til samferdselsministeren, som skal svare på vegne av kommunal- og regionalministeren:

«Flere kommuner som har søkt om husbanklån til sykehjemsplasser, har fått beskjed om at lånerammene i Husbanken allerede er oppbrukt for i år til disse formål. Husbanken sier at disse kommunene må låne i andre banker. Disse kommunene har ingen garanti for å få de samme gunstige rentevilkårene som i Husbanken når de nå må låne i andre banker.

Kan statsråden si om staten vil dekke kommunenes låneutgifter uansett rentevilkår på lån til sykehjemsplasser, eller vil man bare dekke tilsvarende husbankrenten?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Alle sykehjems- og omsorgsboligprosjekter blir behandlet av Husbanken i forbindelse med at det gis tilskudd. Selv om Husbankens utlånsramme er økt med 1 milliard kr til i alt 9 milliarder kr i forhold til i fjor, ville det innebære at årets utlånsmidler ville bli oppbrukt relativt tidlig dersom Husbanken skulle lånefinansiere alle prosjekter som det søkes om tilskudd for. Dette ville ramme lånsøkere som har betydelig større problemer enn kommunene med å oppnå lån med gunstige betingelser i andre låneinstitusjoner, bl.a. privatpersoner som ønsker å bygge egen bolig og utbyggere som vil bygge utleieboliger for ungdom og vanskeligstilte. Det er for øvrig fastsatt en låneramme som gjelder for alle Husbankens utlån. Det er derfor ikke riktig at Husbankens låneramme allerede er oppbrukt.

Husbanken har på denne bakgrunn oppfordret kommunene om å søke lånefinansiering til sykehjem og omsorgsboliger i Kommunalbanken, eventuelt andre finansinstitusjoner. Både Husbanken og Kommunalbanken tilbyr ulike rentevilkår avhengig av bindingsperiode. I perioder kan det oppstå visse forskjeller i rentetilbudene mellom de to bankene. Sett over tid er det imidlertid ikke grunn til å tro at Kommunalbankens utlånsrente vil ligge over Husbankens rente for noenlunde sammenlignbare tilbud. I perioden da markedsrentene lå forholdsvis stabilt før renteoppgangen i fjor sommer, kunne Kommunalbanken og private kredittinstitusjoner tilby kommunene lån til lavere rente enn Husbanken. Svært mange kommuner valgte derfor å lånefinansiere sine sykehjemsprosjekter utenfor Husbanken. Et stort antall kommuner valgte også i denne perioden å innfri sine gamle lån i Husbanken.

Beregningen av det statlige kompensasjonstilskuddet til dekning av renter og avdrag på lån tar utgangspunkt i et serielån i Husbanken med 30 års løpetid, ingen avdragsfri periode og Husbankens til enhver tid flytende rente. Dette gjelder uansett om kommunen faktisk har valgt andre av Husbankens rente- og avdragsalternativer eller om lånet er tatt opp hos en annen långiver. Som allerede nevnt, er det ikke grunn til å tro at lån opptatt i Kommunalbanken over tid vil være vesentlig dyrere enn husbanklån.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker for svaret.

Jeg vil understreke at poenget mitt ikke er at kommunene først og fremst skal få lån i Husbanken, men at de skal ha garanti for at staten vil oppføre seg i tråd med de gitte løftene om at staten skal dekke 100 pst. av finansieringen av denne reformen. Mange kommuner har nå planene klare for å igangsette bygging av både omsorgsboliger og sykehjemsplasser, inklusiv ombygging av flersengsrom til enerom på de kommunale sykehjemmene. Jeg synes det er litt uheldig at statlige myndigheter ikke tidligere har avklart overfor kommunene at Husbankens rammer for 1999 når det gjelder finansiering av det vi her snakker om, ikke har vært tilstrekkelige i forhold til å kunne følge opp reformen, slik Stortinget har vedtatt. Mange kommuner synes det er underlig at de nå får til svar at de lånerammene som gjelder, og som er øremerket dette formålet, allerede er brukt opp for første halvår 1999, selv om de søkte helt i begynnelsen av januar. Er det ikke grunn til å si at dette er litt dårlig planlagt fra Regjeringens side?

Statsråd Odd Einar Dørum: Regjeringen har forholdt seg til det faktum at kommunene også tidligere har sett seg tjent med å låne andre steder enn i Husbanken, og da er kjernespørsmålet: Har en kontroll over rammene i Husbanken? Det har jeg gjort rede for gjennom det svaret jeg har avgitt på vegne av kommunal- og regionalministeren.

Det andre spørsmålet er: Kjenner man vilkårene, enten man låner det ene eller det andre sted? Det har jeg også gjort rede for, idet jeg sa – og jeg gjentar det gjerne – at beregningen av tilskuddet til dekning av både renter og avdrag på lån tar utgangspunkt i et serielån i Husbanken med 30 års løpetid, ingen avdragsfri periode og Husbankens til enhver tid flytende rente. Dette er vilkår som en kan ta med seg og vurdere, enten mot en privat finansieringsinstitusjon eller mot Kommunalbanken.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker for svaret.

For så vidt er kanskje noe av dette avklart, men jeg fikk ikke et helt konkret svar på om det blir slik at dersom kommunene får dårligere rentevilkår i en annen bank enn Husbanken, vil staten gå inn og dekke 100 pst. av den eventuelle merkostnaden det måtte bety for den enkelte kommune. Kan statsråden gi et helt klart svar på det?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kan gjerne gjenta det jeg tidligere har sagt, at kompensasjon som gis til dekning av renter og avdrag, er knyttet til renter og avdrag på lån som tar utgangspunkt i et serielån i Husbanken med 30 års løpetid, ingen avdragsfri periode og Husbankens til enhver tid flytende rente. Det er de vilkårene som gjelder, og det er de vilkårene som er kjent for kommunene når de skal løse disse oppgavene.