Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål:

«I henhold til et oppslag i Dagsavisen torsdag 11. februar 1999 har det blitt reist mortifikasjonssak mot en kvinne fra den personen hun anmeldte for voldtekt, før voldtektssaken ble henlagt. En slik praksis kan svekke kvinnenes stilling som offer i en voldtektssak.

Vil statsråden ta initiativ til å endre loven på dette punkt for eksempel gjennom å gi straffesaker forrang?»

Statsråd Jon Lilletun: Jeg antar at dette spørsmålet er foranlediget av en kjennelse avsagt av Høyesteretts kjæremålsutvalg i mars i fjor. Retten kom her til at det ikke var hjemmel for å avvise en ærekrenkelsessak anlagt av den påståtte voldtektsmannen mot fornærmede. Kjæremålsutvalget antydet likevel at saken kunne utsettes i medhold av straffeprosessloven § 17 til straffesaken var endelig avgjort.

Etter mitt syn illustrerer denne saken den interessekonflikt som kan oppstå mellom gjerningspersonen og fornærmede i en voldtektssak. Det er viktig at rettsordenen sikrer ofre for seksuelle overgrep effektiv beskyttelse. Men også den påståtte gjerningspersonen kan ha behov for å renvaske seg for beskyldninger om voldtekt.

Dette viser at det er behov for å se nærmere på hvordan voldtektsofferet og gjerningspersonens behov for beskyttelse kan avveies mot hverandre. Seksuallovbruddutvalgets utredning blir for tiden behandlet i Justisdepartementet, og jeg er innstilt på å ta opp forholdet mellom ærekrenkelsessaker og voldtektssaker i forbindelse med dette arbeidet, som vi håper skal kunne presenteres for Stortinget i løpet av inneværende år.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

En annen dimensjon i dette er at denne kvinnens situasjon ikke kvalifiserer til offentlig oppnevnt forsvarer. Straffeprosesslovens bestemmelse sier at forsvarer er unødvendig i ærekrenkelsessaker i motsetning til i ordinære straffesaker. For den vanlige mann og kvinne er det nok svært vanskelig å forstå – for ikke å si akseptere – at denne kvinnen, som ifølge Dagsavisen av forskjellige grunner ikke er i stand til å ivareta sine interesser, som er sjuk og har svært dårlig økonomi, ikke skal ha rett til å få oppnevnt advokat til å forsvare seg.

Jeg skal ikke be om noe konkret svar fra alltid velvillige statsråd Lilletun, men bare be ham ta med seg problemstillingen om hvorvidt denne saken utgjør et særskilt tilfelle, og om den burde kvalifisere til fri rettshjelp.

Statsråd Jon Lilletun: Som hovudregel verkar det naturleg, i høve til hovudspørsmålet til representanten Nymo, at ei strafferettssak har forrang. Men dette punktet skal vi gå grundig gjennom i samband med gjennomgangen av utgreiinga frå Seksuallovbruddutvalet, og dette vil verte presentert for Stortinget.

Når det gjeld det siste spørsmålet som vert teke opp, er det slik det er skissert her, svært mykje som talar for at det kan vere grunn til å setje vedkomande i ein slik situasjon at vedkomande kan klare seg i rettssak nr. 2.

Eg er glad for at representanten Nymo forstår at han som svarar på vegner av justisministeren, ikkje kan gje noko fyllestgjerande svar, men eg lover sjølvsagt representanten Nymo at eg skal ta det med til justisministeren og be om at det vert vurdert i samanheng med den saka som skal leggjast fram for Stortinget.