Stortinget - Møte onsdag den 24. februar 1999 kl. 10
President: Kirsti Kolle Grøndahl
Spørsmål 1
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kulturministeren:
«Kulturdepartementet har vendt tommelen ned for støtte til «Gråtassprosjektet». Dette resulterer i blant annet færre produserte filmepisoder og reduserte muligheter for salg til utlandet.
Kan statsråden tenke seg å revurdere sitt avslag slik at denne populære barne- og ungdomsserien får bedre økonomiske vilkår, og at man også ser på lovverket, blant annet med tanke på sponsing, for å få ned kostnadene?»
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Kulturdepartementet disponerer ikke selv midler til produksjon av film. Departementet har delegert samtlige støtteordninger til sine underliggende institusjoner. Dagens støtteordninger på filmområdet er først og fremst rettet mot produksjoner ment for visning på kino. Det gis ikke støtte til prosjekter som faller inn under fjernsynsselskapenes ordinære virksomhet. Produksjon av fjernsynsserier faller utenfor de etablerte støtteordningene. Fantasifabrikken har søkt om støtte til produksjon hos departementets støtteforvaltere og fått avslag hos samtlige.
Representanten Bredvold hevder at et avslag fra departementet vil føre til reduserte muligheter for salg til utlandet. Den vanligste form for finansiering av produksjoner for fjernsyn er enten forhåndssalg av visningsrettigheter til programmet til et fjernsynsselskap, eller en avtale om samproduksjon med et fjernsynsselskap eller en annen produsent mot samfinansiering av produksjonen. Jeg kan ikke se at manglende statlig støtte til prosjektet skulle gjøre produksjonen mindre attraktiv for utenlandske fjernsynsselskap.
Når det gjelder spørsmålet om å revurdere lovverket, særlig når det gjelder reglene for sponsing av barneprogrammer, vil jeg vise til det svar jeg gav til representanten Rui i spørretimen i april i fjor om nettopp ordninger for støtte til barneprogrammer produsert på video og regelverket for sponsing av fjernsynsprogrammer for barn og ungdom.
Jeg viste her til at forskriftene til kringkastingsloven fastsetter at barne- og ungdomsprogrammer ikke kan sponses av virksomheter som har som formål å drive næringsvirksomhet. Dette er i samsvar med Regjeringens politikk. Det hevdes at reglene gjør det vanskeligere å finansiere produksjon av barne- og ungdomsprogrammer for fjernsyn. Jeg vil imidlertid understreke at formålet med denne begrensningen er å skjerme barn og ungdom mot kommersiell påvirkning. Regjeringen ser det som viktig å opprettholde dette prinsippet og finner det ikke aktuelt å endre dagens regelverk for sponsing av programmer for barn og ungdom. Jeg viser til at forbudet ikke er absolutt. Frivillige organisasjoner og andre som ikke primært driver næringsvirksomhet, vil kunne sponse programmer for barn og ungdom.
Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, selv om det var negativt når det gjelder selve innholdet.
Barnefilmen «Gråtass» er en serie som på en meget god måte ivaretar norske tradisjoner og norsk kultur – den viser livet på en bondegård, dens virksomhet, gleder og farer. Serien ivaretar ikke bare barns interesser, men også hele familiens interesser. Det er utført målinger som bl.a. viser at i aldersgruppen 14-25 år er «Gråtass» nummer fem av de programmene som er mest sett.
Når man tar i betraktning den forholdsvis minimale støtten dette prosjektet trenger, og samtidig ser på de store pengeoverføringer enkelte norske filmer får – og som kun blir sett av en håndfull mennesker – kan man lure på hvilke vurderinger som ligger bak.
Ser ikke statsråden at dette vil være en svært god investering med hensyn til spesielt barn og unge? I motsetning til mye annen produksjon, med helt andre tendenser, med slåsskjemper og utenomjordiske vesener og skrik og skrål, vil «Gråtass» bli et alternativ med ro rundt seg. Man blir dessuten underholdt samtidig som man lærer.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg har tidligere gjennom spørsmål i spørretimen blitt konfrontert med «Gråtass»-fenomenet og den gamle «Ferguson»-figuren. Jeg har etter det hatt anledning til å se på programmet og kan for så vidt være enig i at dette er positivt. Selvfølgelig er det fint om den typen produksjoner kan støttes. Nå er det imidlertid slik at de institusjoner som ligger under Kulturdepartementet, har avslått søknaden.
Vi har en søknad liggende, men det er et kjent faktum at vi fra Kulturdepartementets side ikke har spesielle midler til å støtte denne typen prosjekter. Vi vil oversende den til et par andre departementer, men slik jeg ser det, er de støtteordningene som vi har for produksjon av programmer for barn og unge, ganske omfattende og gode. Når man i de institusjonene ikke finner rom for «Gråtass», må jeg ta det til etterretning.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg kan ellers nevne at hadde serien blitt innspilt av utenlandske firmaer, ville ikke de strenge norske sponsorreglene vært en bremsekloss.
Ellers er det søkt på fire områder, alle med avslag, nemlig Norsk Kassettavgiftsfond fire ganger, Norsk Filminstitutt, AV-fondet hvor det var krav om distribusjon til kino, dvs. film, og Nordisk Film- og TV-fond – med avslag der også.
Ellers må jeg bemerke at NRKs takstpris pr. minutts sendetid er for lav. Kan statsråden tenke seg å øke denne?
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Det er nok riktig som Bredvold redegjorde for, at støtte til dette prosjektet er avvist i en rekke institusjoner.
Når det gjelder sponsorreglene, er det slik, som jeg nevnte i mitt første svar, at vi ikke ønsker at de som er direkte knyttet til næringsvirksomhet, skal sponse denne type programmer. Det er spesielt for å forhindre at man får en kommersiell påvirkning. Men dette forbudet er ikke absolutt, og bl.a. når det gjelder frivillige organisasjoner, kan man se på andre ordninger.
Når det gjelder reglene for takstpris som NRK bruker, og som Bredvold spurte om avslutningsvis, har jeg ikke mulighet til å redegjøre for det her, fordi jeg kjenner ikke detaljene. Men jeg ser det slik at med den AS-modellen til NRK, er det veldig vanskelig for oss som generalforsamling å skulle ta opp et slikt spørsmål. Det må vi overlate til AS-et og styret for AS-et.