Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 17. februar 1999 kl. 10

Dato:
President: Kirsti Kolle Grøndahl
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 38

Jan Tore Sanner (H): «Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1998-99) fra Miljøverndepartementet gikk stortingsflertallet imot en videre oppbygging av regionale Lokal Agenda 21 (LA21) knutepunkter, finansiert med statlige midler, dette for å sikre at de økte bevilgningene til LA21 gikk til lokalt arbeid i frivillige organisasjoner. Departementet har siden nyttår likevel opprettet seks nye knutepunktstillinger.

Kan statsråden forklare hvorfor dette har skjedd?»

Statsråd Guro Fjellanger: Satsingen på regionale knutepunkter er basert på en samarbeidsavtale mellom Miljøverndepartementet og Kommunenes Sentralforbund. Denne avtalen er forankret i St.meld. nr. 58 for 1996-97, Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Som kjent uttalte komiteflertallet ved behandlingen av denne i Innst. S. nr. 150 for 1997-98 at

«… Kommunenes Sentralforbund vil være sentral i Lokal Agenda-21 arbeidet, og kunne bidra til at det blir stor aktivitet i kommunene.»

La meg understreke at det er KS som står for ansettelse og har arbeidsgiveransvaret for knutepunktpersonene.

Jeg har redegjort for samarbeidet med KS og kommunesektoren for Stortinget i brev av 30. november 1998, i mitt innlegg i budsjettdebatten den 7. desember 1998 og i brev til representanten Gunn Karin Gjul den 15. februar 1999.

Pr. 7. desember 1998 var det knutepunktprosesser i gang i alle landets fylker og i Oslo. I sju fylker var LA 21-medarbeidere i funksjon, og i ytterligere fem var det inngått skriftlig avtale om tilsetting. I et sjette fylke, Troms, var det på dette tidspunkt inngått muntlig avtale. Denne avtalen ble formalisert skriftlig den 22. desember 1998. I de siste fem fylkene og i Oslo var det også langtkommede ansettelsesprosesser i gang. KS stoppet disse prosessene umiddelbart etter at Stortingets vedtak var kjent. Etter oppslaget i Aftenposten den 10. februar 1999 har KS i brev av 12. februar 1999 til Miljøverndepartementet på ny bekreftet disse opplysningene.

I mitt videre arbeid i 1999 legger jeg til grunn at det er inngått bindende avtaler om knutepunkt i 13 fylker, og 7,6 mill. kr er avsatt til dette. 8,4 mill. kr vil gå til organisasjonenes arbeid. Dette utgjør i tråd med Stortingets vedtak hele økningen på kap. 1463 post 74 i 1999. Midlene blir kanalisert på ulike måter i tråd med intensjonene i Lokal Agenda 21. Jeg har også funnet rom for å opprettholde støtten til Stiftelsen Idébanken, som komiteens medlemmer fra Høyre uttalte seg anerkjennende om, jf. Innst. S. nr. 150 for 1997-98.

Jeg vil avslutningsvis minne representanten Sanner om at Lokal Agenda 21 er et krevende og langsiktig endringsarbeid som organisasjonene alene ikke kan ta ansvar for. Essensen og selve drivkraften i utfordringen fra Rio er nettopp partnerskap mellom likeverdige parter, der både lokale myndigheter, organisasjoner og næringsliv deltar. Strategien med de regionale knutepunktene må ses i et slikt lys. Bred evaluering av LA 21-arbeidet i flere europeiske land viser også at varige resultater lokalt er helt avhengig av et forpliktende samspill mellom næringslivet, frivillige organisasjoner og den ordinære kommunale forvaltningen.

Jan Tore Sanner (H): Stortingsflertallet har tidligere gjort det klart at man ikke ville akseptere at det ble opprettet flere stillinger i KS" regi for å organisere LA 21-arbeidet. Man ønsket som kjent at pengene skulle gå til arbeidet i de frivillige organisasjonene.

Statsråden viser til en samarbeidsavtale mellom KS og departementet. Jeg forutsetter at det i den samarbeidsavtalen er lagt til grunn at det ikke kan ansettes mennesker før pengene er bevilget. Jeg forstår statsråden dit hen at hun bekrefter at det er foretatt formelle ansettelser etter at Stortinget gjorde det klart at man ikke ville akseptere at det ble opprettet flere stillinger. Det fremkommer også i oppslag i Aftenposten onsdag 10. februar at det ble foretatt formelle ansettelser etter Stortingets vedtak. Dette har også stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, reagert meget kraftig på.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor har statsråden handlet i strid med Stortingets vedtak?

Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få lov å si at journalisten i Aftenposten den 10. februar 1999 overfor KS har gjort det klart at oppslaget berodde på en feil når det gjaldt ansettelsen i Hordaland, og at avtalen altså var inngått før Stortingets vedtak fant sted.

La meg også få lov å si at jeg ikke kan se at det som er skjedd, er i strid med Stortingets vedtak. Jeg klargjorde i debatten om budsjettet den 7. desember i fjor hvordan jeg ville følge opp dette, uten at det ble protestert på det. Der sa jeg følgende:

«For å følge opp flertallet vil jeg beholde de knutepunktene der det foreligger avtale, men ikke bygge dette videre ut. Jeg gjør oppmerksom på at avtalen med knutepunktene er tidsbegrenset og selvsagt vil bli evaluert og at Stortinget vil få kunnskap om denne evalueringen.»

I debatten gjorde jeg det altså helt klart at jeg anså at Stortingets vedtak omfattet de stedene hvor det ikke var ansatt folk, og det har jeg også fulgt opp.

: