Børge Brende (H): «Det statlige pålegget om bygging av et kjemisk renseanlegg på Høvringen i Trondheim fremstår mer og mer som unødvendig. OCEANOR – Oceanographic Company of Norway ASA – dokumenterer i en rapport at en kjemisk rensing til 400 mill. kroner «ikke løser eller påvirker de miljøforholdene som en i dag er enige om bør ha fokus. Disse pengene ville vært langt bedre anvendt i arbeidet med å «sanere utslipp i nærområdene» og «til rensekrav knyttet til de kilder som forurenser kloakken»».

Vil statsråden igjen se på saken?»

Statsråd Guro Fjellanger: Trondheim kommune fikk allerede i 1989 pålegg fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag om å redusere partikulært materiale med 85 pst. ved Ladehammeren og Høvringen renseanlegg. Dette kravet var begrunnet ut fra forholdene i vannmassene. Høvringen renseanlegg har i dag kun mekanisk rensing i form av et silanlegg. Dette innebærer at kloakken går tilnærmet urenset ut i Trondheimsfjorden, da det kun er de største partiklene som blir fjernet.

Pålegget fra fylkesmannen er basert på en undersøkelse utført av OCEANOR i 1987-1988. Denne slo fast at det i lange perioder var dårlig hygienisk vannkvalitet på strekningen fra Høvringen til grensen mot Malvik kommune, at utslippene av kloakk førte til lokale overgjødslingseffekter på flere strekninger langs strandsonen, og at det var en viss påvirkning av bløtbunnsfaunaen. Sterkest påvirkning var det like utenfor utslippet ved Høvringen.

Rensekravet fra fylkesmannen går i første rekke ut på å redusere utslippet av partikler, da det viktigste hensynet er å begrense nedslamming av bunnområdene. Ved innføring av bredspektret rensing vil også utslippene av bakterier, virus, miljøgifter og tungmetaller bli vesentlig redusert, noe som bl.a. vil føre til redusert smitterisiko ved nærliggende badestrender. Tiltaket vil dermed føre til lokale vannforbedringer, noe som vil kunne komme innbyggerne i kommunen til gode.

Kravet er også i tråd med EUs avløpsdirektiv, som Norge er forpliktet til å følge gjennom EØS-avtalen.

Det er gjort mye på avløpssektoren de siste årene, noe som har ført til at vi nå nærmer oss det nasjonale målet om at det skal være ryddet opp på avløpssektoren innen 2000. Høvringen renseanlegg er dermed ett av få anlegg som gjenstår å bygge for å nå dette målet.

Jeg er enig med stortingsrepresentant Brende i at det er viktig å ta forurensningen ved kilden, og det er derfor viktig at Trondheim kommune fortsetter dette arbeidet som kommunen allerede har kommet langt med. Det samme gjelder arbeidet som pågår vedrørende sanering av utslipp i nærområdet. Jeg mener likevel ikke at disse pågående arbeidene er noe argument for å utsette oppgraderingen av Høvringen renseanlegg. Både sanering av utslipp i nærområdet og bygging av renseanlegg er viktig for å få best mulig effekt ved rensingen. Jeg anbefaler derfor Trondheim kommune å starte arbeidet med å oppgradere Høvringen renseanlegg, slik at det blir ferdigstilt innen tidsfristen, som nylig er utsatt av fylkesmannen til utgangen av 2002.

Børge Brende (H): Svaret fra miljøvernministeren overrasker meg, fordi hun ikke endrer på noe av det hun har sagt tidligere, selv om den rapporten som hun sier hun baserer sine standpunkter på, er tatt til inntekt for et syn som den ikke står bak.

OCEANOR fastslår nå – også i Adresseavisen og i samtaler med Trondheim kommune – at investeringen på Høvringen ikke påvirker de miljøforholdene som man i dag er enige om bør være i fokus, og at disse pengene kunne ha vært brukt på en langt bedre måte.

Det er også fastslått at Trondheimsfjorden er i en annen situasjon enn hva Oslofjorden er. Den tømmes bl.a. tolv ganger i løpet av et år. Til tider kan det faktisk være mangel på næringssalter. Det er også slik at hvis man tømmer dette ut på dypt vann, vil det ikke ha noen som helst miljøgevinst. Mitt spørsmål til miljøvernministeren blir derfor: Kan man ikke nå legge politisk og faglig prestisje til side og iallfall være villig til å gå igjennom rapporten fra OCEANOR én gang til?

Statsråd Guro Fjellanger: I den grad det skulle finnes politisk prestisje på den ene eller andre siden i denne diskusjonen, tror jeg det ville være lurt at man la den til side. Hvis det gjelder faglig prestisje, synes jeg nok det er viktig å holde fast på den, så lenge den faglige prestisjen er basert på kunnskap – noe den er i denne saken.

Det er dessverre slik at ingen kan dokumentere at vannkvaliteten i Trondheimsfjorden er blitt noe bedre siden pålegget kom i 1989. Det er også grunnen til at vi står fast ved vårt vedtak. Det som skjer i dag, er at dette blir samlet opp. At man ikke skal rense det, når det å rense det utgjør en mindre del av kostnadene enn det å samle det, tror jeg ikke er noen god løsning. Vi snakker altså her i tillegg til slam- og bunnforholdene også om en kjemisk rensing der man får gjort noe både med bakterier, virus og tungmetaller.