Jan Petter Rasmussen (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til fungerende justisminister:

«Mener statsråden at det er forsvarlig at den høyst påkrevde renoveringen/ombyggingen av Stavanger kretsfengsel er planlagt uten at det er prosjektert med toaletter på cellene?»

Statsråd Jon Lilletun: Det medfører riktighet at man i prosjekteringen opprinnelig ikke tok med toaletter på de eksisterende cellene, fordi dette ville medføre høyere kostnad for prosjektet. Departementet valgte å prioritere helt nødvendig rehabilitering av de nedslitte tekniske anleggene, inklusiv en nødvendig heving av brannsikkerheten i Stavanger kretsfengsel.

Dernest var det viktig å utvide arealet i fengselet, som har vært tilnærmet uendret siden det ble tatt i bruk i 1963. Innholdet i soningen har endret seg, og økte krav i forhold til arbeidsmiljøloven gjør at det er helt nødvendig å prioritere denne type utvidelser. Til sist vil jeg også nevne hensynet til å heve den fengselsmessige sikkerheten, hvor det i denne typen anstalt stilles strengere krav i dag.

Det vil alltid være vanskelig å prioritere i byggeprosjekter, fordi det nødvendigvis vil være forbundet med hensynet til kostnadene. Jeg kan imidlertid opplyse at departementet har gjort en henvendelse til Statsbygg med forespørsel om det innenfor kostnadsrammen lar seg gjøre å foreta omprioriteringer til fordel for toaletter på en del av cellene. Departementet vil følge opp dette etter hvert som prosjektet går fremover.

Jan Petter Rasmussen (A): Jeg takker for svaret, selv om det var svært lite tilfredsstillende, for ikke å ta for hardt i. Egentlig er jeg bort imot sjokkert over at det er nødvendig å stille et spørsmål som dette. Vi befinner oss i 1999, og da tok jeg det som en selvfølge at toaletter på cellene lå inne i selve prosjektet.

Det er ikke blitt bygd/ombygd fengsler i Norge på 1990-tallet uten at det har vært tilfelle, og vi bygger nå for det 21. århundret. Vi snakker ikke om luksus, vi snakker om det som går på hygieniske forhold, både i forhold til enkeltfanger på de cellene det dreier seg om, og til fanger i sin helhet i fengselet, og ikke minst om arbeidsforholdene til de ansatte i fengselet.

Jeg er helt enig i de nødvendige prioriteringene som statsråden nevnte, men når han nå sier at en vurderer toaletter i «en del av cellene», er det høyst utilfredsstillende. Jeg anmoder statsråden sterkt om å gå tilbake til departementet og sørge for at dette blir omgjort før skandalen er et faktum.

Hvis det ikke skjer noe med dette, vil jeg gjennom komiteen eller på annen måte ut fra de mulighetene vi har i Stortinget, vurdere å ta dette opp og følge det videre.

Statsråd Jon Lilletun: Det hadde sjølvsagt vore ynskjeleg at det frå starten hadde vore prosjektert ei fullgod løysing for alle delar av fengselet. Samstundes vil eg nok seie at eg meiner representanten her dramatiserer vel mykje.

Sjølvsagt vil fangane i framtida, som dei har fått hittil, få god assistanse i forhold til dei hygieniske behova som dei til kvar tid vil ha. I forhold til diskusjonen vi har hatt om tryggleik i fengsla, om tilstrekkeleg med plassar for eit godt ettervern, om det som vi var inne på i eit tidlegare spørsmål, open soning osv. og måten å rehabilitere på, vil eg nok seie at ting skal sjåast i ein samanheng.

Som eg sa, hadde det vore ynskjeleg at alt var med frå starten, men eg synest nok òg at det er teke vel hardt i her. Men eg skal ta med representanten si oppfordring tilbake, så får vi sjå kva som kan gjerast.