Ansgar Gabrielsen (H): Jeg skal få lov å stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

«Landbruksdepartementet har i brev av 2. november 1998 meddelt Knut Gausi fra Åraksbø i Setesdalen at man ikke vil omgjøre departementets vedtak av 27. juni 1996, hvilket vil innebære at staten nytter sin forkjøpsrett og setter en frivillig avtale om kjøp av eiendom til side. Saken står nå for domstolene.

Hva er årsaken til at statsråden ikke vil imøtekomme ønsket fra Gausi om å gjøre et forsøk på å komme frem til et forlik for om mulig å unngå en ny runde i rettssalen?»

Statsråd Kåre Gjønnes: Knut Gausi søkte våren 1995 om konsesjon på erverv av gnr. 26 bnr. 2 i Bygland kommune. Eiendommen skulle brukes som tilleggsjord.

Kommunen tilrådde bruk av statens forkjøpsrett, og fylkeslandbruksstyret vedtok å nytte forkjøpsretten. Vedtaket ble påklaget. Departementet vedtok den 27. juni 1996 ikke å ta klagen til følge.

Vedtaket ble begrunnet med avstanden mellom den dyrka jorda og konsesjonseiendommen. Drifts- og arronderingsmessig vil det kunne oppnås fordeler ved bruk av forkjøp. Det ble også vist til at Gausis driftsopplegg vil kreve betydelige investeringer, mens jordsøkerne vil kunne drive konsesjonseiendommen uten ekstra investeringer.

Gausi gikk deretter til sak for å få opphevet vedtaket. Gausi tapte saken i byretten. Dommen er av Gausis advokat anket til lagmannsretten, og hovedforhandling vil finne sted i begynnelsen av mars i år.

Knut Gausi rettet den 25. august 1998 en henvendelse til meg hvor han ber meg vurdere konsesjonssaken på nytt og komme ham i møte til et forlik, idet han hevder det er oppstått betydelige forandringer hva gjelder eiendoms- og driftsstrukturen til flere av jordsøkerne. Slik jeg forstår dette, ønsker Gausi at staten omgjør sitt vedtak om å nytte forkjøpsrett til eiendommen.

Departementet har vært i kontakt med jordsøkerne for å finne ut om de faktiske forhold har endret seg. En kan ikke se at det er oppstått forandringer vedrørende jordsøkernes situasjon som tilsier at det er grunn til å omgjøre vedtaket. Saken bør nå få sin endelige avgjørelse i rettsapparatet. Knut Gausi ble orientert om dette ved departementets brev datert den 2. november 1998.

Ansgar Gabrielsen (H): Jeg takker for svaret fra statsråden.

Nå er det slik at nesten annenhver arbeidsdag tar staten i bruk tvangsparagrafen og tilsidesetter private avtaler om kjøp og salg av eiendommer. Jeg skal ikke her i nevneverdig grad komme inn på detaljene i denne saken som tross alt står for retten. Men prinsipielt og generelt kan man vel si at det enkelte ganger ikke er av veien å inngå et forlik for å få en sak ut av verden.

Når det gjelder den aktuelle saken og referansen til at ting ikke har endret seg, må jeg minne om at det er en særs gammel sak det er snakk om, og så vidt jeg kan se, er det en del jordsøkere i dette området som driver på en helt annen måte i dag.

Nå har jeg også registrert at denne regjeringen har en litt annen holdning til dette enn arbeiderpartiregjeringen har hatt, det kan man se på statistikken over antall forkjøpssaker som staten har satt i gang.

Mitt tilleggsspørsmål til statsråden er: Er han ikke villig til i et tilfelle som dette – for å bruke et ordtak – å la nåde gå for rett?

Statsråd Kåre Gjønnes: Det er riktig at dette er en gammel sak, slik det er påpekt, som går helt tilbake til 1996, og da under en annen statsråd og en annen regjering. Allikevel er det slik at i den saksgangen som senere har vært fulgt, har også min vurdering vært at det vedtaket som da ble gjort, også var riktig i forhold til denne saken.

Generelt må jeg si at det er opp til forvaltningen å følge opp det lovverket som Stortinget fastsetter. Det vil være ytterst vanskelig å praktisere dette lovverket hvis saksbehandlingen i enkeltsaker eventuelt i stor utstrekning havner i stortingssalen. Da vil det etter min mening nærmest måtte komme som en mistillit i forhold til departementets og statsrådens praktisering av det lovverket som ligger på plass. Jeg finner det derfor ikke riktig å gå inn i enkeltheter i saken.

Jeg forstår engasjementet fra representanten som stiller spørsmålet, og jeg har også tidligere i forbindelse med en annen sak sagt at jeg var villig til å se på den. Tolkingen av det i ettertid er jeg blitt litt forundret over.

Presidenten: Spørsmålene 19-21, fra representantene Inger Lise Husøy, Bjørn Hernæs og Jan Petter Rasmussen til justisministeren, vil bli besvart av fungerende justisminister, statsråd Jon Lilletun.