Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Leif Lund til kommunal- og regionalministeren, vil bli besvart av fiskeriministeren på vegne av kommunal- og regionalministeren.

Leif Lund (A): «I den muntlige spørretimen i Stortinget 3. februar 1999 sa statsråd Queseth Haarstad at mye av årsaken til at kommunene sliter med kommuneøkonomien er den øremerking og detaljstyring som blir drevet overfor kommunesektoren.

Hvilke øremerkede tilbud og detaljstyring er det statsråden vil forandre på?»

Statsråd Peter Angelsen: Jeg skal på vegne av kommunal- og regionalministeren – i hennes fravær – gi følgende svar:

I min redegjørelse om lokaldemokratiet i 1998 tok jeg opp virkningen for kommunene av øremerkede ordninger og detaljerte bestemmelser i lover og regler.

Et forslag som ble lansert i redegjørelsen, og som departementet nå er i ferd med å følge opp, er at vi fra år 2000 setter i gang et fireårig forsøk, der 20 kommuner vil få en ordning der øremerkede tilskudd blir tildelt som rammetilskudd. Poenget med dette forsøket er å gi oss kunnskap om forsøkskommunenes prioriteringer i forhold til andre kommuner. Vi er også spent på om lokaldemokratiet vitaliseres som følge av forsøket. Det er nylig sendt ut invitasjon til kommunene om deltakelse i forsøket. Ytterligere informasjon om forsøksopplegget kommer jeg tilbake til i kommuneøkonomiproposisjonen i mai.

I tillegg vil departementet som vanlig gjennomgå de øremerkede tilskuddene, med sikte på at Regjeringen fremmer eventuelle forslag om innlemming i inntektssystemet. Dette er også en sak for kommuneøkonomiproposisjonen for år 2000. For øvrig skal det nå settes i gang et arbeid med å gjennomgå regelverket som gjelder for kommuneforvaltningen, med sikte på å redusere statlige krav som innebærer unødvendige bindinger. Dette arbeidet inngår i programmet for «Et enklere Norge».

Når det gjelder en helt aktuell problemstilling, som dreier seg om øremerking, detaljstyring og problemer i kommuneøkonomien, vil jeg minne representanten Lund om at Regjeringen i statsbudsjettforslaget ville gi kommuner mulighet til å bli tildelt statlige eldremidler sjøl om de hadde problemer med kommuneøkonomien, og derfor ville få problemer med å tilfredsstille de forutsetningene som var stilt. Regjeringen foreslo at staten

«ut fra hver enkelt kommunes økonomiske situasjon, unntaksvis kunne vurdere nærmere de aktivitetskrav som kreves ved tildeling av øremerkede midler».

Denne muligheten til å lette på detaljerte statlige krav overfor kommunene fikk ikke tilslutning fra Stortinget ved behandlingen av budsjettet for 1999.

Leif Lund (A): Jeg takker statsråden for svaret. Det er klart det er vanskelig for fiskeriministeren å gå inn i en dialog med en fra kommunefraksjonen i forhold til kommuneøkonomien. Det forstår jeg.

Grunnen til mitt spørsmål er at jeg føler at statsråd Queseth Haarstad forsøker å lage en partipolitisk diskusjon om kommuneøkonomien ved å fremstille den annerledes enn den er. Det regjeringspartiene gjorde i budsjettforliket med Høyre og Fremskrittspartiet, var at de også bevilget 50 mill. kr ekstra til grendeskoler, som et distriktstiltak, og det er positivt. Men det var også midler som liksom ble detaljstyrt inn mot kommuner som hadde dårlig økonomi – bare som et eksempel på detaljstyringen.

Jeg takker statsråden for svaret og vil komme tilbake til denne saken når kommunalministeren kommer tilbake.