Stortinget - Møte onsdag den 10. februar 1999 kl. 10
President: Kirsti Kolle Grøndahl
Spørsmål 4
Gunnar Breimo (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til kulturministeren:
«Selskapet Tusenårsskiftet – Norge 2000 AS har aktivt skapt store forventninger om statlig støtte til tusenårsprosjekter. I 1999 er det bevilget 20 mill. kroner til dette. I tillegg kommer eventuelle sponsormidler til selskapet. Hvor stor er den samlede søknadssummen samt summen av sponsormidler, og hvordan vil statsråden følge opp forventningene kommunene har?»
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Selskapet Tusenårsskiftet – Norge 2000 AS" aktiviteter skal gå over seks år. Selskapet er gitt en bevilgning på 55 mill. kr for 1999 og en tilsagnsramme på til sammen 215 mill. kr for perioden 2000-2005, som skal gå til de tre hovedformålene: Tusenårshelgen, tusenårsprosjekter og Kirkens markering. Jeg viser i denne forbindelse til mitt svar til representanten Fossum.
Deler av midlene avsatt til formålene vil gå til kommunene. Det redegjorde jeg for i mitt forrige svar. Det er likevel slik at hovedtyngden av selskapets virksomhet for perioden 1999-2005 vil være knyttet til de såkalte tusenårsprosjektene, hvor kommunene har en mindre sentral rolle.
Selskapet har mottatt søknader for mer enn 900 mill. kr, og dette understreker på en gledelig måte den store interessen for tusenårsjubileet. Bak søknadene står enkeltpersoner, organisasjoner, stiftelser, skoler mv. Jeg er veldig fornøyd med at det har kommet inn så mange gode prosjektsøknader. Dette vitner om at tusenårsmarkeringen 2000-2005 har utløst en verdifull kreativitet rundt omkring i lokalsamfunnene. Selskapets styre må foreta en hard prioritering. Jeg er likevel sikker på at dette skal føre til mange gode prosjekter for tusenårsjubileet og derved bidra til det kulturløftet jeg mener tusenårsmarkeringen skal representere.
Det er fortsatt mitt og selskapets mål at det skal skaffes betydelige beløp til veie i sponsorinntekter, slik at disse midlene sammen med tilskuddene fra staten kan bidra til å finansiere nevnte hovedformål. Forhandlingene med potensielle sponsorer pågår, dog slik at det ennå ikke er inngått bindende sponsoravtaler.
Gunnar Breimo (A): Arbeiderpartiet har hele tiden vært opptatt av at tusenårsmarkeringen ikke må gå på bekostning av deler av kulturbudsjettet. Også vi ønsker en verdig markering, som kan bli det kulturpolitiske løft som ikke minst kulturministeren har snakket så varmt om, men da må pengene til feiringen komme i tillegg til dagens kulturbudsjett.
Vi er imidlertid bekymret for at de store forventningene om statlig tilskudd som er skapt ute i lokalsamfunnene, også av departementet selv, skal slå tilbake på departementet som et press, som nettopp vil resultere i at midler må omdisponeres innenfor departementets ramme.
Jeg føler meg dessverre ikke beroliget av statsrådens svar når det gjelder hvordan man skal takle forventningene, og jeg har følgende tilleggsspørsmål: Føler statsråden seg sikker på, med den oversikt hun har i dag, at hun ikke vil bli nødt til å komme tilbake til Stortinget med forslag om slike omdisponeringer?
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Det er også min forutsetning at markeringen av tusenårsskiftet er en helt spesiell anledning, og at den derfor ikke skal skje på bekostning av kulturbudsjettet for øvrig. Det var også bakgrunnen for at jeg da jeg før jul fikk et kutt i Kulturdepartementets budsjett, som kjent valgte å ta det på pressestøtten. Nå skal vi ikke åpne den debatten igjen, men det var bakgrunnen, mens Arbeiderpartiet altså valgte å kutte på tusenårsmarkeringen.
Jeg er oppmerksom på det Gunnar Breimo tar opp, nemlig at det kan være noe store forventninger ute i lokalsamfunnene til statlig medfinansiering. Og jeg kan gjerne bruke denne anledningen til å si at min intensjon er å følge opp dette, at det skal komme i tillegg til kulturbudsjettet, men jeg skulle ønske vi kunne bestemme oss for å prøve å være konstruktive i forhold til hvordan vi skal greie å få dette til, og at man har tillit til at også tusenårsselskapet håndterer situasjonen på en konstruktiv måte i samråd med politiske myndigheter.