Bent Hegna (A): Jeg skal få stille nok et spørsmål til olje- og energiministeren:

«Norge har som målsetting å være selvforsynt med elektrisk kraft. De tre siste årene har vi vært avhengig av import. I fjor importerte vi så mye som 3,6 TWh strøm fra kontinentet. Forbruket vokser år for år, mens produksjonen av elkraft ikke økes tilsvarende.

Hva gjør Regjeringen for at vi skal oppnå målsettingen om selvforsyning?»

Statsråd Marit Arnstad: Det er Regjeringens mål at en både kan styrke arbeidet for å utvikle nye fornybare energikilder, samtidig som en også er nødt til å gjøre et arbeid for å redusere forbruket av elektrisitet i Norge. Det er et arbeid som allerede er i gang. I løpet av den tiden som Regjeringen har sittet, har bevilgningene over statsbudsjettet blitt økt til 248 mill. kr når det gjelder satsing på disse områdene. Det er en økning på 75 mill. kr bare i løpet av ett og et halvt år. Det er i tillegg gitt lettelser i rammevilkårene for nye fornybare energikilder. Det er gjort bl.a. gjennom et fritak for investeringsavgift på 7 pst. for vindkraft, bioenergi, varmepumper, solenergi, mini- og mikrokraftverk og fjernvarmesystemer. For vindkraft er det også gitt en produksjonsstøtte som tilsvarer en halv elavgift. Alle disse tiltakene kan bidra til å bedre energi- og kraftbalansen. Nye fornybare energikilder kan få styrket sin konkurranseevne, samtidig som tiltakene også kan bidra til å begrense veksten i elektrisitetsforbruket.

Regjeringen vil for øvrig i løpet av våren legge fram en stortingsmelding om energipolitikken. I den stortingsmeldingen vil jeg komme tilbake med en helhetlig vurdering av de mulighetene vi har for å styrke kraftbalansen.

Bent Hegna (A): Det som er saken, er at dette problemet er nokså akutt. For noen uker siden gikk det ut retningslinjer til kraftverkene om at de skulle bytte over fra elkjeler til oljekjeler der det var mulig, for at ikke systemet skulle bryte sammen.

Når statsråden kommer inn på dette at nye fornybare energikilder, som f.eks. vindkraft og bioenergi, er fritatt for investeringsavgift osv., er det ting som kan virke på lang sikt og som er relativt marginalt. Det er ikke noe som vil løse dette problemet, som er nokså akutt.

Statsråden sa i sitt forrige svar at vi ikke kunne ha overkapasitet i det norske systemet. Betyr det at statsråden da går bort fra målet om å ha selvforsyning i Norge?

Statsråd Marit Arnstad: La meg først få understreke når det gjelder det representanten Hegna nevner om det som har skjedd tidligere i vinter, at det er en naturlig del av det systemansvar som Statnett har, dvs. det ansvaret de har for å sikre tilstrekkelig forsyning av elektrisitet til enhver tid. Det betyr at på ekstremt kalde dager, som vi har hatt et par av i vinter, har Statnett et ansvar for å ta ut de reservene som en kan ta ut i markedet, for å sikre at alle får den strømmen de skal ha.

Når det gjelder energipolitikken og tilgangen på produksjonssiden for øvrig, har vi i Norge levd i en nokså begunstiget situasjon i den forstand at vi har hatt et system med så mye vannkraft at det har vært overdimensjonert. Vi har ikke til enhver tid hatt behov for å diskutere de knapphetsdagene en kan ha i løpet av en kald vinter. Nå må vi forberede oss på en økt grad av diskusjon omkring forsyningssikkerhet. Det syns jeg er viktig. Det gjelder for oss å få dekket opp de dagene og periodene i året da det er viktigst. Men jeg tror at vi skal gjøre det gjennom en fornuftig debatt om forsyningssikkerhet og ikke i en debatt om hvilken energipolitisk kurs en bør ha.