Bent Hegna (A): Jeg skal stille olje- og energiministeren følgende spørsmål:

«De siste årene har vi i Norge vært avhengig av kraftimport fra utlandet. Det er vedtatt å legge tre nye kabler til kontinentet som skal komme i drift fra år 2001 og år 2004. På grunn av EUs eldirektiv er det fra flere hold uttrykt tvil om hvorvidt disse kabelforbindelsene blir realisert.

Hva er statsrådens vurdering av dette, og hva gjøres for å sikre at vi i framtiden ikke får problemer med elforsyningen ved ekstreme værforhold med sterk kulde og lite nedbør?»

Statsråd Marit Arnstad: EUs direktiv for felles regler for det indre elektrisitetsmarkedet ble vedtatt av EU i desember 1996. Siden direktivet er relatert til det indre markedet, er det også EØS-relevant. Det forventes en EØS-komitebeslutning om direktivet våren 1999. Direktivet stiller krav til det enkelte land om en gradvis åpning av markedet over en seksårsperiode fram til 2003. Fra norsk side har direktivet blitt grundig vurdert opp mot de rammene som vi har etablert for elektrisitetsmarkedet i Norge. Det gjelder også for den måten myndighetene har tilrettelagt utenlandshandelen på, bl.a. gjennom de kraftutvekslingsavtaler for sjøkabler som er fremforhandlet mellom kommersielle aktører.

Fra norsk side er det i våre samtaler med EU-kommisjonen om eldirektivet lagt vekt på at kraftutvekslingsavtalene er basert på langsiktige avtaler som tilrettelegger for handel, samtidig som det tas allmenne hensyn til miljø og energiforsyningssikkerhet. Det har fremkommet gjennom våre kontakter med EU-kommisjonen at de deler vårt syn på at eldirektivet ikke påvirker gyldigheten av eksisterende og inngåtte avtaler. Kraftutvekslingsavtalene vurderes derfor som robuste i forhold til EUs eldirektiv, og direktivet bør ikke være til hinder for realisering av avtalene. For partene på norsk side er det en forutsetning at avtalene er i samsvar med eldirektivet siden kablene påfører selskapene betydelige forpliktelser ved de omfattende investeringene som skal gjøres.

Vi har tidligere overfor Stortinget gjennom den informasjon som har vært oversendt, også bemerket at det norske og det norsk-svenske kraftmarked er kommet lenger i retning av markedsåpning enn det som er minstekravet i EUs direktiv. Fra norsk side anses det derfor ikke å være behov for tilpassing av det norske systemet ved en innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen.

Når det gjelder spørsmål som vedrører den framtidige kraftbalansen i en situasjon med ekstreme værforhold, enten det er kulde eller lite nedbør osv., vil jeg vise til det arbeid som nå pågår med en stortingsmelding om energipolitikken. Stortingsmeldingen er en naturlig oppfølging av hovedtemaene for energiutvalget, som avleverte sin rapport om den fremtidige kraftbalansen i fjor sommer. Jeg vil komme tilbake med en helhetlig vurdering både av forsyningssikkerhetsspørsmålet og de muligheter vi har for å styrke kraftbalansen, i stortingsmeldingen om energipolitikken.

Bent Hegna (A): Jeg vil takke statsråden for svaret.

Det som gjør at lyset ikke går i Norge, er at vi har muligheter til å importere. Det vi importerer, er kullkraft. Vi har basert kraftforsyningen i Norge på nye kabelforbindelser, og usikkerheten som er skapt omkring disse nye kablene, bør absolutt gi grunn til bekymring.

Hvordan liberaliseringen av markedet på kontinentet vil påvirke dette, er usikkert. Men saken er at det er skapt tvil om hvordan de som skal levere strøm fra kontinentet, vil forholde seg til denne avtalen. Er det garantert at Norge vil kunne importere så store mengder som vi har behov for, gjennom de avtalene som er inngått?

Statsråd Marit Arnstad: Så langt som det er mulig, har en fra norsk side prøvd å få avklart det spørsmålet i samtaler med EU og EU-kommisjonen. Vi mener at det er grunn til å vurdere kraftutvekslingsavtalene som robuste i forhold til det direktiv som nå foreligger, og at direktivet ikke bør være til noe hinder for realisering av de langsiktige avtalene.

For øvrig har vi over mange år hatt en kraftutveksling mellom Norge og Danmark, og vi har i dag et nordisk marked for utveksling av kraft. Det har gått litt begge veier. Tidligere har det vært eksport av kraft fra Norge, og de tre siste årene har det vært import av kraft til Norge. Jeg tror at situasjonen i Norge de tre siste årene aktualiserer spørsmålet om en forsyningssikkerhet. Jeg tror ikke man i årene framover kan basere seg på å ha en forsyningssikkerhet gjennom en overkapasitet i det norske systemet, men at man må ha en ordning, som kan sikre tørrår eller perioder med ekstreme kuldeperioder.