Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Forvaltningen av kommunale næringsfond reguleres av Kommunal- og regionaldepartementet, som fastsetter årlige kapitalbehovsgrenser. Kapitalgrensene setter klare grenser for kommunenes mulighet til aktiv deltagelse i næringsarbeid utover mindre investeringer og etableringer av små foretak.

Er statsråden villig til å revidere regelverket slik at kommunene, for å sikre næringsaktivitet og bosetting, får en friere bruk av fondene?»

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: De distriktspolitiske virkemidlene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett forvaltes på tre nivåer. Kommunene forvalter de kommunale næringsfondene. Det andre nivået, fylkeskommunene og SND regionalt, behandler gjennom delegerte rammer saker opp til en fastsatt kapitalgrense. Kommunal- og regionaldepartementet og SND sentralt utgjør det øverste forvaltningsnivået og behandler de største sakene. De tre forvaltningsnivåene skal følge samme retningslinjer for de ulike støtteordningene.

Målet med kommunale næringsfond er å styrke kommunenes mulighet til lokalt næringsutviklingsarbeid med utgangspunkt i lokalmiljøenes forutsetninger og muligheter. Gjennom de kommunale næringsfondene gis kommunene mulighet til å støtte prosjekter som det er vanskelig å fange opp for virkemiddelapparatet på fylkes- og statsnivå. Dette gjelder i hovedsak små prosjekter og prosjekter som ofte befinner seg i en tidlig fase.

På bakgrunn av at vi har tre forvaltningsnivåer for forvaltningen av de distriktspolitiske virkemidlene, synes jeg det er naturlig at det settes kapitalgrenser for hvilke saker som skal behandles hvor. Beløpsgrensene som er satt for hvert enkelt prosjekt, kan ses på som en effektiv avgrensning i forhold til de ulike forvaltningsnivåene. Dette slås også fast av NORUT Samfunnsforskning, som i 1996 evaluerte de kommunale næringsfondene.

På bakgrunn av tilbakemeldinger fra kommuner som forvalter de kommunale næringsfondene, er det min oppfatning at regelverket sikrer tilfredsstillende næringsaktivitet og tilstrekkelig fleksibilitet.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.

Det var ikke særlig oppløftende å høre at statsråden mener at beløpsgrensene er vide nok. Det er greit nok med disse beløpsgrensene hvis det gjelder lefsebaking, strikkekurs eller rosemaling for den saks skyld.

Jeg må gjøre statsråden oppmerksom på at investeringsverdien på en sjark kanskje er fem eller seks ganger større enn beløpsgrensen i kommunen. En sjark kan skape fire-fem sikre arbeidsplasser, men det blir avslått i SND-systemet, for SND skal selvfølgelig bare satse på store båter. Men for den lille bygda og for kommunen har fem-seks sjarker stor betydning. Det er forskjell på lefsebaking og sjarkfiske!

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg er helt enig med Bastesen i at det er forskjell på lefsebaking og sjarkfiske – hvis det var det han sa.

Jeg er åpen for å se på beløpsgrensene. De vurderes hvert eneste år, men vi må følge opp den arbeidsdelingen vi har mellom de tre forvaltningsnivåene. For inneværende år er beløpsgrensen allerede bestemt. Det har det gått ut rundskriv om. Men dette er altså noe som vurderes hvert eneste år.

Jeg har merket meg de synspunktene som Bastesen hadde. Jeg tror at det er like viktig at en ser på hva slags prioriteringer og vurderinger SND har på regionalt og sentralt nivå når det gjelder strukturen på fiskeflåten.