Erik Dalheim (A): Jeg har følgende spørsmål til finansministeren:

«Stortinget har ved flere anledninger bedt om at det tilrettelegges for at nye biler skal kunne stilles avgiftsfritt til disposisjon for undervisningsformål i forbindelse med blant annet opplæring av bilmekanikere. Departementet har i denne forbindelse satt som vilkår at motorvognen er skadet og at den ikke anses salgbar. Dette er ikke i tråd med Stortingets intensjon.

Hva vil statsråden gjøre med dette?»

Statsråd Gudmund Restad: I St.prp. nr. 1 for 1998-99, Skatte-, avgifts- og tollvedtak, la departementet fram forslag om å innta en uttrykkelig bestemmelse i Stortingets avgiftsvedtak om fritak for engangsavgift for kjøretøy til undervisningsformål. Forslaget var ment å innebære en regelfesting av departementets mangeårige praksis om å frita slike kjøretøy for avgift dersom kjøretøyet ikke var salgbart. Som det fremgår av proposisjonsteksten, var det forutsatt at det foreslåtte fritaket kun skulle være en kodifisering av den tidligere praksis. Forslaget fikk tilslutning fra Stortinget.

Jeg anser en eventuell utvidelse av fritaket til også å omfatte salgbare kjøretøy for å kunne ha uheldige sider. En slik utvidelse vil kunne motivere til avgiftsspekulasjoner og uheldige smittevirkninger. Vilkåret bør derfor videreføres av kontrollmessige hensyn.

Problemstillingen vil for øvrig kunne opphøre ved en omlegging av engangsavgiften fra en innførselsavgift til en registreringsavgift. Toll- og avgiftsdirektoratet arbeider med teknisk tilretteleggelse for en slik omlegging. Det kreves omfattende utredninger før en omlegging kan foretas, slik at det er vanskelig å tidfeste når ordningen vil kunne gjennomføres. Arbeidet er imidlertid prioritert.

Erik Dalheim (A): Det er i beste fall unøyaktighet fra finansministerens side når han refererer til at det i budsjettproposisjonen for 1998-99 var slått fast at man skulle spesifisere, kodifisere, en tidligere etablert praksis. Det står det ingenting om i de papirer Stortinget har fått seg forelagt. Problemet ligger i at den praksis man tidligere har fulgt, har ført til at en bil som skal brukes til undervisningsformål, enten må dyppes i saltvann eller slås litt på med slegge for at den skal stilles til rådighet. Det er ikke praktisk i den situasjonen vi har i dag, hvor man hele tiden egentlig har behov for nye biler til undervisningsformål for å kunne sikre den trafikksikkerhet som en bilpark skal ha, tatt vare på av ungdommer som skal lære et fag.

Jeg vil gjerne ha et litt mer utfyllende svar på det.

Statsråd Gudmund Restad: Om det er finansministeren eller representanten Dalheim som ikke er helt nøyaktig her, tror jeg jeg vil overlate til tilhørerne å vurdere. Jeg finner det nødvendig å referere det som står i St.prp. nr. 1 for 1998-99 Skatte-, avgifts- og tollvedtak, som altså Stortinget enstemmig sluttet seg til ifølge innstillingen:

«Departementet mottar fra tid til annen søknad om fritak for engangsavgift for kjøretøy til undervisningsformål. Dersom kjøretøyet har blitt ansett å ikke være salgbart, har departementet ansett faren for avgiftsspekulasjon eller uheldige smittevirkninger å være liten og har innvilget dispensasjon fra avgiftsplikten. Departementet har ikke mottatt opplysninger som tyder på at ordningen har blitt misbrukt. Det foreslås derfor at fritaket kodifiseres og det inntas en uttrykkelig bestemmelse i avgiftsvedtaket om fritak for engangsavgift i slike tilfeller. Nærmere vilkår vil bli fastsatt i forskrift.»

Dette har finanskomiteen sluttet seg enstemmig til, og det har blitt vedtatt i Stortinget. Jeg har da oppfattet det slik at man har sluttet seg til det som står beskrevet i St.prp. nr. 1.

Erik Dalheim (A): Jeg vil bare understreke at den tolkning som departementet har lagt seg på, og de forskrifter som nå ligger på bordet for dem som skal ha biler til undervisningsformål, ikke på noen måte er tilfredsstillende. Det utgangspunkt vi har gjennom departementets tolkning og regelverk, vil ikke gi den åpning Stortinget er ute etter for å få biler uten avgift til skoler. Det er for meg vanskelig å forstå at det skal være et problem knyttet til en bil som stilles til disposisjon og ikke er registrert, at det skal være en usikker sak i en avgiftsspekulativ sammenheng.

Vi kan naturligvis ha den situasjon at vi i Stortinget må komme tilbake med enda mer konkrete forslag, for det er Stortinget innstilt på å gjøre. Her har vi hatt enstemmige merknader og forslag tidligere. Så hvis det er det som er nødvendig, får vi bare gjøre det, men det er meget uheldig at det skal være så vanskelig.

Statsråd Gudmund Restad: Det har ikke vært min mening å være vanskelig i denne saken. Det er tydelig at det har oppstått en kommunikasjonssvikt her. At representanten Dalheim mener at det som nå skjer, ikke er tilfredsstillende, kan jeg ha forståelse for. Nå kan det for øvrig hende at dette løser seg av seg selv når man får en ny måte å ilegge denne engangsavgiften på. Som jeg nevnte i mitt innlegg, ligger det jo an til det om en tid, selv om jeg ikke kan si nøyaktig når.

Men jeg må ta på alvor at komiteen ikke har hatt noen innvendinger til det som står skrevet i St. prp. nr. 1, og der var det uttrykkelig sagt at det gjaldt ikke-salgbare biler, og at det man nå var ute etter, rett og slett var å kodifisere en praksis man har hatt i mange år.

Jeg håper at det ikke skal bli noe vondt blod mellom finanskomiteen og finansministeren av denne grunn. Er det slik at det er ønskelig å få til en endring allerede før en eventuell omlegging, skal vi gjerne vurdere det. Det ble ikke gjort i dette tilfellet fordi det fra Finansdepartementets side bare gjaldt å få kodifisert en allerede gjeldende praksis.