Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Lov om regulering av fisk og fiskevarer opprettet Eksportutvalget for fisk (EFF). Sjøpattedyr ligger utenfor denne loven og EFF kan dermed ikke gi støtte til informasjonsarbeid om og markedsføring av sjøpattedyr. Fangst av sjøpattedyr (sel og kval) er i høyeste grad en del av fiskerinæringa og burde omfattes av det samme regelverket som fisk og fiskevarer.

Vil statsråden ta initiativ til en endring av regelverket slik at Eksportutvalget for fisk også kan gi støtte til sel- og kvalnæringa?»

Statsråd Peter Angelsen: Innledningsvis vil jeg understreke at Eksportutvalget for fisk finansierer sin virksomhet gjennom en årlig eksportøravgift og trekk av eksportavgift beregnet av verdien av de fiskeproduktene som omfattes av loven. Det er med andre ord her ikke tale om en støtte som gis av Eksportutvalget for fisk, og det er lagt opp til at utgifter og inntekter pr. bransje over tid skal balansere i rimelig grad. Dersom sel- og hvalprodukter skulle inngå i loven om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer, ville også disse produktene måtte betale avgift til Eksportutvalget for fisk.

Sel- og hvalprodukter har aldri vært omfattet av loven, heller ikke av den forrige fiskeeksportloven fra etterkrigstiden. Som representanten Bastesen er kjent med, er eksporten av hvalprodukter for tiden regulert i en egen forskrift med hjemmel i lov om innførsels- og utførselsregulering.

Eksportutvalget for fisk har for øvrig en viktig rolle når det gjelder felles markedsføring av fisk i Norge. På innlandet har Eksportutvalget for fisk også gjennomført kampanjer for hvalkjøtt, finansiert av midler fra næringen og det offentlige.

Fangst av sjøpattedyr har gjennom flere år vært møtt med betydelig motstand i enkelte land og organisasjoner. Salgsproduktene av selfangst er dessuten i første rekke pelsvarer, som ikke hører naturlig inn under Eksportutvalget for fisk sitt arbeidsområde.

Det vil kunne reises motforestillinger mot at produkter av sjøpattedyr profileres som en del av «Sjømat fra Norge», ikke minst i utlandet. Jeg ser derfor ikke at tiden er moden for nå å ta initiativ til endring av fiskeeksportloven i samsvar med representanten Bastesens spørsmål.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret. Eksportutvalget for fisk finansieres med avgifter. Det er helt klart at hvalfangstnæringen og sjøpattedyrnæringen ikke har noen problemer med å betale avgifter så fort vi kommer i gang med eksport. Så det er den minste sak av verden.

Spørsmålet om informasjon om vår fangst av sjøpattedyr har materialisert seg i og med at en søknad fra Høge Nord Alliansen ble avslått. Gjennom vårt arbeid med å informere og delta på konferanser om sjøpattedyr har vi fått innblikk i hva som rører seg i protestindustrien rundt om i verden, med de angrep som rettes mot øvrige fiskerier. Jeg tenker da spesielt på miljømerking og de spørsmål som har kommet opp. Det er av stor viktighet at vi får lov til å fortsette med det arbeidet, og det burde være en oppgave for Eksportutvalget for fisk. Og ser ikke fiskeriministeren at dette også er et bidrag til å fastslå at sjøpattedyrnæringen også er en viktig del av fiskerinæringen?

Statsråd Peter Angelsen: Selvfølgelig ser fiskeriministeren at sjøpattedyrene er en viktig del av norsk fiskerinæring, og det er en meget viktig og høyt prioritert del av fiskeripolitikken. Det kan jeg forsikre representanten Bastesen om.

Når det så gjelder det praktiske spørsmålet, at man skal endre eksportlovgivningen for at Eksportutvalget for fisk skal få sjøpattedyr innenfor sitt ansvarsområde, må jeg fastholde det jeg sa i mitt første svar, at jeg ikke ser at tiden er moden for det. Om så skulle bli tilfellet, ville ikke Fiskeridepartementet ha noen instruksjonsmyndighet for hvordan Eksportutvalgets organer skal anvende sine midler.

Jeg kan jo også vise til budsjettet for i år, hvor Fiskeridepartementet har fått økt rammen for tilskudd til organisasjoner for å drive informasjonsarbeid om sjøpattedyrene, som selvfølgelig også Høge Nord Alliansen vil kunne dra nytte av. Den økte rammen som vi har fått vedtatt i budsjettet til det området, viser at vi prioriterer nettopp det området som Bastesen er ute etter.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen for svaret, men jeg er ikke fornøyd med at man fremdeles ikke finner tiden moden til å se på et regelverk som det kanskje kan ta et år eller halvannet for å få forandret. Jeg er overbevist om at når den tiden er gått, når regelverket eventuelt er på plass, da er tiden moden, for den er allerede overmoden for å se disse tingene i sammenheng. Det er en klar sammenheng mellom sjøpattedyr, fangst og fiskerier. Vi har i dag klar dokumentasjon på at sjøpattedyrene spiser opp mye mer enn hva vi fisker på kommersiell måte i Barentshavet og i våre områder. Da er det på tide å begynne å se på lovverk og regelverk, slik at man ser dette i en helhet, og ikke har ett spesialregelverk for fiskeri og ett for sjøpattedyr. Man må ta konsekvensene av det som skjer i næringen totalt.

Statsråd Peter Angelsen: Eksportutvalget for fisk er et organ som med hjemmel i eksportloven er etablert for å ivareta næringens felles eksportinteresser. Før jeg ser det riktig å gå til en endring av den loven, må det også komme signaler fra næringen om at de ønsker å utvide sitt arbeidsområde. Som sagt vil det nok sikkert være ulike interesser i næringen knyttet til nettopp det spørsmålet.

Det jeg oppfattet lå som en bakgrunn for representanten Bastesens spørsmål, er knyttet til selve den forvaltningsmessige siden ved sjøpattedyrene. Jeg synes ikke at det akkurat hører naturlig inn under eksportlovgivningen. Vi forsøker å prioritere og legge opp til et mer intensivt informasjonsarbeid i året som kommer, fram til neste CITES-møte spesielt. Så det vil bli prioritert.

Presidenten: Vi går så til spørsmål 31.