Gunhild Øyangen (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Fremtredende autoriteter i det kristelige miljø mener homofili kan helbredes.

Mener statsråden at homofili kan helbredes, og i så fall hvilke metoder anser statsråden som aktuelle?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Spørsmålet om helbredelse og behandlingsmetoder for homofili forutsetter at homofili betraktes som en sykdom. Homofili ble fjernet som medisinsk diagnose allerede i 1972. Homofili er derfor ikke en sykdom som det er aktuelt for helsevesenet å helbrede.

I det nye diagnostiske systemet, ICD-10, som ble innført 1. januar 1997, finnes kategorien «psykisk og atferdsmessige forstyrrelser forbundet med seksuell utvikling og legning». Seksuell legning er ikke i seg selv et sykdomstegn, og det skal bare angis dersom seksuell utvikling og legning er problematisk for det enkelte individ. Dette forholder jeg meg til som helseminister.

Gunhild Øyangen (A): Tilbud om helbredelse av homofili og debatten der fremtredende kristelige representanter tar til orde for dette, oppleves som dypt krenkende. Er helseministeren enig i at det å ikke akseptere homofili i seg selv kan føre til helseskade?

Det er riktig som helseministeren her gjorde klart, at det er flere tiår siden homofili ble avskaffet som diagnose. Vi har forbud mot diskriminering av homofile og lesbiske, og Stortinget har legalisert homofile parforhold på linje med gifte. Hva vil helseministeren gjøre for å få fram disse fakta, slik at vi kan få slutt på denne krenkende virksomheten vi har sett eksempler på?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har fått et prinsipielt spørsmål fra representanten Øyangen, og jeg har gitt et prinsipielt svar på hvordan jeg forholder meg til dette som helseminister. Det er det jeg anser for å være det relevante helsepolitiske spørsmål. Utover dette har ikke jeg for min del behov for å karakterisere andres syn eller andres uttalelser. Jeg tar ansvar for min politikk og mine uttalelser. Andre får ta ansvar for sine.

Generelt vil jeg likevel si at jeg er enig med representanten Øyangen i hennes anliggende når det gjelder behovet for at alle som deltar i den offentlige debatt rundt disse viktige, men følsomme, spørsmål, gjør det ut fra en grunnleggende respekt for de mennesker som på ulike måter er berørt. Derfor bør alle som deltar i den offentlige debatt, tenke på hvordan ordbruk og presentasjonsformer virker på enkeltmennesker som er berørt på en eller annen måte. Det gjelder her som på andre områder i den offentlige debatten.

Gunhild Øyangen (A): Etter mitt syn er det et tankekors og nærmest absurd at vi plager mennesker som kun ønsker å leve ut sin kjærlighet uten å skade andre, mens vi i altfor liten grad fokuserer på overgrep mot barn og kvinner som vi har sett foregår i mange miljøer, også i de såkalte kristelige miljøer, som bl.a. ble vist i programmet «Brennpunkt» i går.

Jeg skulle ønske at helseministeren ville rydde opp, og sammen med sin regjering sette en stopper for den psykiske mobbingen av homofile som visse predikanter bedriver ved sin såkalte helbredelse. Jeg hadde ønsket at helseministeren noe klarere hadde tatt avstand fra uttalelser fra bl.a. Jan-Aage Torp og Per Lønning.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg tar til etterretning at representanten Øyangen ønsker at jeg skal opptre med pekefingre i forhold til den offentlige og kirkelige debatten. Jeg ser det altså mest tjenlig for det anliggende jeg var inne på – som jeg tror representanten Øyangen og jeg har felles – at jeg svarer klart og tydelig på hva jeg forholder meg til som helseminister, at jeg bidrar til saklig og skikkelig faktainformasjon på helsevesenets ansvarsområde i denne sammenheng, og at jeg for øvrig oppfordrer til å omtale og presentere standpunkter og vurderinger på denne måten ut fra en respekt for de mennesker som på en eller annen måte er berørt. Det synes jeg er et viktig bidrag til en saklig, faktaorientert debatt, og utover det kan jeg ikke se at jeg som helseminister har noe ansvar.