Reidun Gravdahl (A): Jeg vil gjerne få stille et spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Vestre Toten kommune har blitt kjent med at grensetvisten mellom Vestre og Østre Toten kommune skal avgjøres ved kongelig resolusjon førstkommende eller neste fredag. Saken gjelder et areal på 12,2 kvadratkilometer, og omfatter om lag 550 innbyggere.

Hvorfor har saken plutselig slikt hastverk at den skal avgjøres i statsråd uten forutgående lokal informasjon og prosess?»

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Formell saksbehandling etter lov om kommunal inndeling har pågått siden november 1995, da en lokal aksjonsgruppe henvendte seg til fylkesmannen i Oppland med forslag om at Kolbu overføres fra Vestre Toten kommune til Østre Toten kommune. Et mindre areal foreslås overført fra Østre Toten kommune til Vestre Toten kommune. Grenseforslaget bygger på grensene for den interkommunale barneskolen i området.

Forslaget til grenseendring har vært behandlet i begge de berørte kommunene. Kommunene er uenige i spørsmålet om overføring. Kommunestyret i Vestre Toten mener at nåværende grense i hovedsak bør beholdes, mens Østre Toten kommunestyre har gitt sin prinsipielle tilslutning til at kommunegrensen endres. Fylkesmannen i Oppland har sendt saken til departementet til behandling, og departementet har foretatt befaring i området. Det har også vært avholdt møte i departementet med de to kommunene og aksjonsgruppa.

Saken har således vært undergitt en grundig behandling, men er nå ferdig utredet og klar til avgjørelse. Siden vi nå er inne i et år med lokalvalg, mener jeg at grensereguleringssaker som er ferdig forberedt, bør avgjøres så vidt raskt at innbyggerne får anledning til å velge og bli valgt i den kommunen de eventuelt skal tilhøre neste valgperiode. Ut fra dette – og av hensyn til nominasjonsprosessene – har departementet orientert de berørte ordførere underhånden om sannsynlig avgjørelsesprosess. Jeg har imidlertid etter nøyere vurdering kommet til at denne saken bør forelegges Stortinget til behandling.

Jeg antar at det vil bli fremmet en stortingsproposisjon om saken i løpet av februar-mars.

Reidun Gravdahl (A): Jeg takker for svaret, og er glad for at statsråden sier at en vil bruke mer tid, og at saken vil bli lagt fram for Stortinget.

Jeg er imidlertid ikke enig i at saken er ferdigbehandlet. I brev fra Fylkesmannen i Oppland datert den 18. november 1998 påpeker fylkesmannen flere uavklarte sider som en ikke har hatt kapasitet til å undersøke, så som kartlegging, økonomiske konsekvenser for kommunene o.l. Jeg håper at det legges opp til fra departementets side at slike undersøkelser blir gjort før saken blir lagt fram for Stortinget.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg kan bare bekrefte at saken vil bli lagt fram og presentert for Stortinget i tråd med det som har vært vanlig praksis.

Reidun Gravdahl (A): Når en kommune skal gjennomføre kommunale planer, reguleringsendringer o.l., er kommunen pålagt å ha åpne møter og å legge forslagene ut til offentlig ettersyn. Hvorfor blir ikke det gjort i slike saker som denne? Det er et spørsmål som i hvert fall befolkningen i det aktuelle området reiser.

Når det gjelder valget, er det folk her som har tenkt å stille seg til disposisjon for kommunestyret i den kommunen de bor i i dag og føler tilhørighet til. De mener det er helt uaktuelt for dem å stille seg til disposisjon i den kommunen som de blir overflyttet til ved en grenseendring slik som det er foreslått fra departementet i dag.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg tror jeg må minne om at dette er en gammel sak. Den har faktisk versert i snart 100 år. Men det var først da aksjonsgruppa fra Kolbu, altså Kolbus egen befolkning, tok kontakt med departementet i 1995 og bad om at det nå måtte skje en opprydding av denne grensa, i og med at den gikk i krok og sving og førte til at folk som bodde i samme gata, bodde vekselvis i Østre og Vestre Toten, at noe ble gjort. Jeg har forstått det slik av det materialet vi har hatt til behandling i departementet, at det er et ønske fra lokalbefolkninga, altså Kolbus befolkning, å få denne oppryddinga, og at det er årsaken til at departementet fra 1995 og fram til i dag har jobbet for å finne en løsning på dette.