Svein Ludvigsen (H): «Rikskonsertene har fordelt festivalstøtten for 1999. I Nord-Norge er det sterk misnøye med at støtten til landsdelen er gått ned. Mens de fleste festivaler får økt støtte, er festivaler i nord ikke tilgodesett på samme måte. Rikskonsertene påberoper seg forskriften og tar ikke distriktspolitiske hensyn selv om kvalitetskravene oppfylles.

Er statsråden enig i at ikke også distriktshensyn skal tillegges vekt når festivalstøtten fordeles?»

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Ved fordeling av festivalstøtten for 1999 har Rikskonsertene lagt til grunn at tilskuddet skal bidra til å nå hovedmålet for den statlige musikkpolitikken ved å gjøre musikk av høy kvalitet tilgjengelig for flest mulig og stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling. Jeg viser i den sammenheng til St.prp. nr. 1 for 1997-98, hvor ordningen ble presentert for Stortinget.

Av 60 søknader om festivalstøtte for 1999 ble 38 innvilget. Av totalt åtte søknader fra de tre nordnorske fylkene og Svalbard er tre avslått. To av de tre avslagene er gitt på grunnlag av formelle kriterier, og det tredje avslaget er gitt etter en skjønnsmessig vurdering, fordi festivalen ikke oppfyller retningslinjenes krav til musikkfestivaler.

Fem av åtte søknader om festivalstøtte fra Nord-Norge er dermed innvilget for 1999. Disse festivalene fikk også støtte i 1998. Fire av disse fem festivalene har fått opprettholdt eller økt tilskuddet i forhold til 1998. En av disse festivalene fikk i 1998 avslag på sin søknad. Etter klage omgjorde Rikskonsertene avslaget til et tilskudd på 300 000 kr på bakgrunn av Budsjett-innst. S. nr. 2 for 1997-98. Der gikk komiteen ut fra at tildelingen for 1998 ikke ville avvike betydelig fra tildeling tidligere år, uten at de aktuelle festivalene i god tid hadde fått melding om dette. Etter en samlet formell, musikkfaglig og økonomisk vurdering er denne festivalen for 1999 blitt tildelt 200 000 kr. Det har medført at støtte til festivaler i Nord-Norge har gått ned fra 1 875 000 kr til 1 805 000 kr, dvs. en nedgang på 70 000 kr.

Jeg oppfatter festivalstøtten som et svært viktig virkemiddel for å styrke det lokale musikklivet. Alle musikkfestivalene er etablert etter lokalt initiativ. De er derfor spredt ut over hele Norge. I alle landets fylker, bortsett fra Nord-Trøndelag, er det en eller flere musikkfestivaler som mottar statlig tilskudd. Derfor er jeg også glad for at Regjeringen har foreslått og fått styrket musikkfestivalstøtten på årets budsjett. I utkastet til forskrifter som departementet har til behandling nå, er det også lagt til grunn at tilskuddsordningen skal sikre mangfold og i størst mulig grad komme hele landet til gode.

Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen

Svein Ludvigsen (H): Jeg er litt usikker på om statsråden egentlig svarte på spørsmålet mitt. Det jeg er opptatt av, er om Rikskonsertene i Kulturdepartementets utarbeidete forskrift har dekning for at det ikke skal tas distriktspolitiske hensyn når man fordeler festivalstøtten. Det gjelder ikke bare Nord-Norge. Men det er et faktum at når det er fordelt støtte til 38 festivaler, har 30 fått økt støtte, mens Nord-Norge totalt sett kommer dårligere ut enn det vi har gjort tidligere.

Til en stor festival som Nordlysfestivalen – som nettopp er avviklet som en firedagers festival med klassisk musikk, spunnet rundt Tromsø Symfoniorkester, og med en flokk frivillige ildsjeler som har holdt på i tolv år – har man altså ikke funnet rom for økninger i støtten siden 1992. Dette er ett av mange eksempler. Og det er et matematisk faktum at landsdelen kommer dårligere ut etter at Rikskonsertene og departementet har utarbeidet en forskrift som jeg, ut fra det Rikskonsertene sier, oppfatter slik at distriktspolitikk ikke er tatt hensyn til.

Er ministeren enig i det?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Det er vanskelig for meg å gå inn på begrunnelsen i den konkrete saken som representanten Ludvigsen her nevner. Det er altså 60 musikkfestivaler som har søkt om støtte, og 38 som har fått. Det er nå en ny forskrift til vurdering i departementet. I den er dette med at støtten skal komme hele landet til gode, klarere understreket enn tidligere, og det er selvfølgelig i tråd med mitt syn.

For øvrig er det oppslutning i Stortinget om at hovedhensikten for den statlige musikkpolitikken er å gjøre musikk av høy kvalitet tilgjengelig for flest mulig og stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling.

Det er også slik at de festivalene som får støtte, skal ha hatt regional støtte i tre år før de får statlig støtte.

Svein Ludvigsen (H): Jeg er overrasket over at kulturministeren ikke entydig klarte å si fra at man skal påse at hele landet skal komme godt ut av fordelingen, og at ikke ministeren har forståelse for at det koster mer å frakte Stavanger Symfoniorkester fra Stavanger til Tromsø enn fra Sola til Sandnes. Det er en fraktutjevning på kultursiden man egentlig burde bruke støtten til når kvalitetskriteriene oppfylles. Det har man gjort ved festivalene i nord, i og med at man har gitt støtte, men man har ikke vært villig til å prioritere avstand og avstandskostnader i de strøkene som ligger lengst unna Rikskonsertene.

Jeg må be statsråden om å se på forskriften og instruere Rikskonsertene om å ta distriktspolitiske hensyn så lenge kvaliteten oppfylles. Hvis ikke, synes ikke jeg at Stortingets intensjoner om å bringe kultur ut til flest mulig i landet, blir oppfylt.

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg kan ikke forstå at representanten Ludvigsen skulle være misfornøyd med det jeg sa i mitt svar. Jeg har til og med pekt på at vi har en ny forskrift til vurdering i departementet, og der er det helt klart uttrykt at formålet er å sikre mangfold, og at ordningen i størst mulig grad kommer hele landet til gode. Det vil vi selvfølgelig følge opp. Nå er det slik at Rikskonsertene har fått delegert myndighet til å forvalte festivalstøtten, og vi har hatt et faglig utvalg til å forberede dette for Rikskonsertenes styre. Som kanskje representanten er kjent med, har de trukket seg, så det er en del arbeid som står igjen når det gjelder dette.

For 1999 er det altså styret i Rikskonsertene som har foretatt fordelingen etter gjeldende forskrift. Vi arbeider imidlertid med ny forskrift, og jeg kan forsikre Ludvigsen om at min intensjon er at disse pengene som brukes til å spre musikk av høy kvalitet og sikre kunstnerisk fornyelse, også skal komme hele landet til gode.