Laila Kaland (A): Eg har følgjande spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«I ein artikkel i Aftenposten den 19. januar 1999 er situasjonen for sysselsettinga i verftsindustrien og ordretilgangen for 1999 og 2000 omtala. Allereie i andre kvartal i år kan 7000 arbeidsplassar gå tapt. Dette vil ramme heile næringa langs Kyst-Noreg og ha dramatiske verknader også for andre arbeidsplassar.

Kva vil statsråden gjere for å betre denne situasjonen?»

Statsråd Lars Sponheim: Situasjonen i verftsindustrien har forverret seg den senere tiden, og utsiktene for resten av året indikerer at situasjonen kan bli vanskelig. Jeg vil i dette svaret omtale skipsbyggingsindustrien, mens jeg i svar på dagens spørsmål 9 vil ta for meg den oljerelaterte industrien.

Ordreinngangen i 1998 var på 4 milliarder kr, mens gjennomsnittet for de fire forutgående årene var mellom 11 og 12 milliarder kr, med topp på rundt 20 milliarder kr i 1997. Verftene hadde ved årsskiftet inneliggende ordre for nærmere 19 milliarder kr, mens noen av verftene vil ha sin siste leveranse allerede i løpet av første halvår. Rundt halvparten av verftene vil ha sin siste leveranse i løpet av året. Problemene vil imidlertid ofte oppstå tidligere, fordi deler av arbeidsstokken vil gå tom for arbeid før et fartøy leveres. Allerede nå har enkelte verft permittert hele eller deler av arbeidsstokken.

Skipsbyggingsindustrien er en svært viktig næring i mange lokalsamfunn og en viktig del av vår maritime næringsklynge, og vi vurderer derfor nå situasjonen meget nøye. Vi vurderer også om det er behov for raskt å sette i verk tiltak for å motvirke de negative tendenser som gjør seg gjeldende.

Laila Kaland (A): Eg vil takke statsråden for svaret, som eg ikkje syntest var så veldig godt, for den utviklinga næringsministeren beskriv her, har han kjent til lenge. Det er derfor ingen grunn til at næringsministeren skal drøye lenge før han kjem tilbake til Stortinget med eit forslag om å heve verftsstøtta frå 7 til 9 pst. Eg meiner at allereie i månaden som kjem, må dette kome til Stortinget.

Situasjonen er faktisk slik at det er ca. 35 verft som har arbeid i dag, men utan nye oppdrag snart vil det vere berre fem verft som har noko i ordrebøkene. Om eitt år blir det siste nybygget frå norsk side levert. Dette er ein alvorleg og dramatisk situasjon. Utan like konkurransevilkår med andre land taper vi arbeidsplassar i Noreg, og bedriftene står i fare. Vi veit også at hjørnesteinsbedriftene ligg ute i distrikta, og når vi også veit kva næringsminister Sponheim lova i valkampen når det galdt å styrkje bedriftene i distrikta, så må det handling til no.

Statsråd Lars Sponheim: Jeg tror det er viktig å understreke i første del av dette svaret at de vanskeligheter og problemer vi nå ser, nok har direkte sammenheng med flere forhold enn disse to prosentene i ulikhet når det gjelder verftsstøtte. I hvert fall sier bransjen selv med stor tydelighet at det er et svært endret marked, og det er nok hovedårsaken. Men vi er nok enige om at det forhold at vi har en lavere verftsstøtte i Norge enn i konkurrentland, definitivt ikke gjør situasjonen bedre.

Vi fikk en veldig uro rundt dette allerede høsten 1997, da både den forrige regjering og denne regjering valgte å ha en lavere verftsstøttesats av omsyn til innstramningseffekten i økonomien. Dette medførte at nesten et helt års normal ordretilgang ble forsert fram på slutten av 1997, og dette skapte en uro i ordretilgangen som vi nå ser forplanter seg, kombinert med at det er uro i markedene ute. Regjeringen tar dette veldig alvorlig. Det er for de fleste verft ikke noen akutt situasjon, men det er nødvendig å gå igjennom dette og komme tilbake til Stortinget med tiltak i løpet av første halvår – og vi vil gjøre det så fort vi klarer det.