Odd Eriksen (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«NSB har besluttet at godsnattoget på Nordlandsbanen ikke lenger skal stoppe i Mosjøen. Mosjøen er det tredje største tettstedet langs Nordlandsbanen i Nordland og trafikknutepunkt både for gods og personer som skal til og fra indre og ytre Helgeland. Resultatet er at godset nå overføres til vogntog på den meget ulykkesbelastede E6 gjennom Nordland.

Mener statsråden det er en god miljøpolitikk og trafikksikkerhetspolitikk å flytte godstransport fra jernbane til vei?»

Statsråd Odd Einar Dørum: NSB Gods arbeider kontinuerlig med å finne transportløsninger som tilgodeser både kundens krav til kvalitet og fleksibilitet og krav til lønnsomhet. Derfor har NSB i relasjon til Mosjøen sett det nødvendig å foreta tilpasninger i driftsopplegget. Dette har skjedd i dialog med kundene, og NSB mener de nå har et konkurransedyktig tilbud med betjening via Mo i Rana, Bodø eller Trondheim.

Sentralt i NSBs vurderinger omkring betjeningen av containerkundene er bruken av Nordlandsbanen til transport av fisk. NSB legger stor vekt på å etablere et tilbud som er attraktivt i forhold til transport av fisk til kontinentet. Dette er en tidssensitiv transport, og NSB har derfor funnet det nødvendig å finne løsninger som gir raskest mulig transport, slik at selskapet kan tilby konkurransedyktige fisketransporter med jernbane. Det driftsopplegget som nå er etablert, innebærer at det totale volumet av gods som går på jernbane, øker. Dessuten vil dette driftsopplegget bety økt konkurransekraft for NSB, som igjen er ventet å gi positive ringvirkninger for jernbanen som transportform.

Odd Eriksen (A): Jeg takker statsråden for svaret, selv om statsrådens svar i stor utstrekning står i motstrid til de signalene som kommer fra lokalt hold med hensyn til forståelsen av de endringene som er gjennomført. Det er ikke snakk om at godsmengden er et problem som har bidratt til de justeringene som er foretatt på Nordlandsbanen. Derimot har problemet vært ventetid ved stasjonen i Mosjøen – man har måttet vente på motgående persontog.

Det som imidlertid kan bekymre statsråden, som på mange måter er øverstkommanderende for samferdselspolitiske spørsmål, er det arbeid som nå foretas i Vegdirektoratet. Man jobber der med en forskrift som skal åpne for bruk av 25 ¼ meters vogntog med totalvekt på 60 tonn, samtidig som NSB Gods jobber med å få mest mulig gods over fra vei til jernbane som en del av Nasjonal transportplan. Ser statsråden problemstillingen som er knyttet til de spørsmålene?

Statsråd Odd Einar Dørum: Først en generell kommentar. Hvis ikke NSB Gods omorganiserer virksomheten sin, blir godstogene sjeldnere og sjeldnere. Det å bruke omlasting med bil for å styrke jernbanen som godsform, styrker jernbanen. Det vil faktisk føre til at man kan få et godsvolum som øker antall tog, og når det gjelder Mosjøen, er daggodstoget beholdt.

Det andre spørsmålet som representanten tok opp, er det generelle konkurranseforholdet mellom veg og bane. I den sammenheng er jeg meget klar over problemstillingen som knytter seg til de vogntog han nevner, og jeg vil bl.a. ta opp de spørsmålene når jeg skal besøke det tyske formannskapet for samferdselsspørsmål i Bonn i begynnelsen av februar. Jeg er her generelt opptatt av at jernbanen skal kunne styrke sin utvikling, men vil ikke nå knytte ytterligere kommentarer til en sak som ikke er behandlet. På det nåværende tidspunkt er det, så vidt jeg vet, kun i Sverige og Finland at man har slike vogntog som dette, mens resten av Europa, bl.a. Tyskland, ikke tillater det.

Presidenten: Spørsmålene 31, 32 og 33 er allerede besvart.