Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Øystein Djupedal til justisministeren, tas opp av representanten Karin Andersen.

Presidenten vil samtidig minne alle på at taletiden må overholdes.

Karin Andersen (SV): Jeg vil få stille følgende spørsmål:

«Ifølge en nylig fremlagt statistikk fra Oslo politikammer er det en kraftig økning i antall ran utført av gjerningsmenn under 20 år, og med utenlandsk bakgrunn. Antall grove voldsforbrytelser økte også i 1998, og antall gjengangerforbrytere er stor.

Hva vil statsråden gjøre for å gripe fatt i og få gjort noe med denne utviklingen, samt å få satt i gang tiltak som følger opp unge etter førstegangsforbrytelser?»

Statsråd Jon Lilletun: Jeg skal forsøke å imøtekomme presidentens påpeking når det gjelder taletiden.

Det er allerede gjort mye for å møte den utviklingen som representanten Andersen peker på. Departementet har for det første iverksatt tiltak for økt bemanning med særlig vekt på synlig politi som er til stede på steder og til tider der det særlig skjer kriminelle handlinger. Oslo politidistrikt vil få en særskilt styrking med en betydelig økning i antall tjenestemenn i 1999. I tillegg arbeider vi for at UP-patruljer skal delta i ordenstjenesten i Oslo i helgene. Siste års studenter ved Politihøgskolen er tenkt å delta i en forsterket ordenstjeneste i Oslo.

Når det gjelder ran utført av gjerningsmenn under 20 år, blir flertallet av slike lovbrudd utført av et lite mindretall med gjengtilknytning.

Oslo politidistrikt gjennomfører et eget gjengprosjekt der etterretningsseksjonen og alle stasjonene deltar. Formålet med dette arbeidet er å uroe gjengmiljøene, svekke og eventuelt fjerne lederskikkelsene og hindre nyrekruttering.

Departementet har også bidratt med betydelig økonomisk støtte til et forskningsprosjekt på samme tema. Prosjektet baserer seg på de vellykkede erfaringene som er gjort i forhold til ekstremistgjenger.

I tillegg til strakstiltakene må det settes inn målrettede forebyggende tiltak av langsiktig karakter. Dette gjøres av flere departementer, og flere av tiltakene blir koordinert i Statssekretærutvalget for barn og unge.

Jeg vil nevne noen av de langsiktige, forebyggende tiltakene. Handlingsprogrammet Oslo indre øst er en bred satsing med særlige tiltak rettet mot barn og unge med innvandrerbakgrunn. Programmet involverer flere departementer og etater i Oslo kommune.

En av utfordringene er å engasjere og ansvarliggjøre foreldregruppen. Forskning viser at de unge som søker de kriminelle gjengene, har liten grad av oppfølging fra foreldrene i livet utenfor hjemmet. Blant annet St.meld. nr. 14 for 1997-98 viser dette.

Angående lovbrudd begått av gjengangere, er det en kjensgjerning at en liten gruppe lovbrytere står for en stor del av kriminaliteten. Departementets mål er at denne gruppen får avgjort sine saker raskt, slik at det ikke går lang tid mellom pågripelse og eventuell straff.

Justisdepartementet vil i vår arrangere et symposium for å fokusere på hvordan saksbehandlingstiden mellom de ulike ledd i straffesakskjeden kan bringes ned til et minimum.

Fordi spørsmålet dreier seg om forholdene i Oslo, vil jeg særskilt peke på at Oslo politidistrikt har som mål å øke antall begjæringer om varetekt for gjengangere med 25 pst., slik at de ikke umiddelbart slippes fri etter pågripelse. Samtidig vil en egen rettssal ved Oslo Tinghus være disponert til saker der gjengangerne er involvert. Dette sikrer en rask straffesaksbehandling, forsvarlig lav varetektstid og rask pådømming.

Karin Andersen (SV): Jeg takker for svaret, som viser at Regjeringa er i gang med å jobbe med nye tiltak. Et viktig område Regjeringen må jobbe mer med, er å sørge for at etater og forvaltningsorgan – om det nå er barnevern, kommuner, politi eller justisvesen – får tilstrekkelige rammer slik at de kan gjøre den store og viktige jobben som de nå må gå sterkere inn i. Det er behov for sterk styrking av samarbeidet mellom politi, barnevern, hjem, PP-tjeneste og annet hjelpeapparat. Kan man tenke seg å se på nye måter å organisere dette arbeidet på?

Jeg fikk for noen dager siden et brev fra et prosjekt på Hamar, der det er samarbeid mellom politi, Kriminalomsorg i frihet, fengsel, sosialkontor, arbeidsformidling, rusmiddelomsorg og flere. De sier at de er i stand til å finne løsninger, men stoppes av regelverk. Betyr den satsingen som Regjeringen nå skal gjøre, at de også går inn og ser på regelverk når det gjelder å hjelpe folk som har begått kriminelle handlinger, men som skal rehabiliteres inn i samfunnet, slik at tiltak ikke stoppes av unødig regelverk på de ulike fagområdene?

Statsråd Jon Lilletun: Ja, det kan eg stadfeste. Vi er opptekne av å sjå på regelverk som hindrar eit godt samarbeid mellom sektorar. Det gjeld her, og det gjeld på ein god del andre område. Det vi må erkjenne, er at det er eit vanskeleg oppryddingsarbeid, for det er vanlegvis ei ganske god grunngjeving for lover isolert sett, og så skal ein likevel få dette til å verke på tvers. Derfor er vi i full gang med å sjå på dette, og vi prøver, både som politikarar og i embetsverket, å bryte ned ein del av den tradisjonelle måten å tenkje på, der ein plasserer ansvaret ein annan stad, og prøver i staden, som representanten Andersen etterlyser, å sjå det saman.

Eg trur vi skal vere audmjuke og seie at vi er ikkje komne langt, men vi har begynt, vi er undervegs. Og vi tek imot gode initiativ, som det frå Hamar og andre stader, og skal gjere vårt beste for å få dette til.