Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille statsministeren følgende spørsmål:

«Statsministeren var i sin nyttårstale opptatt av å bekjempe volden. Nå viser Oslo politikammers statistikk at om lag 80 pst. av alle ran blant unge under 20 år i Oslo begås av ungdom med utenlandsk bakgrunn.

Hva vil statsministeren og Regjeringen gjøre med dette?»

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Utviklingen når det gjelder ran i Oslo, er svært bekymringsfull. Ran har totalt sett økt med 20 pst. fra 1997 til 1998. Det er særlig ran fra forretninger og kiosker som har vist økning. Samtidig viser tallene fra Oslo at hele 25 pst. av ofrene er barn og unge under 19 år.

Halvparten av gjerningsmennene er under 20 år. Av disse unge er 80 pst. av utenlandsk opprinnelse, i hovedsak fra Afrika og Asia. De opptrer ofte i gjenger. Bekjempelsen må både rette seg mot gjengdannelsen og mot andre spesifikke årsaker til at unge med innvandrerbakgrunn begår lovbrudd av denne typen. Innsatsen må bestå av strakstiltak for å slå ned på denne uakseptable kriminaliteten og av mer langsiktige, forebyggende tiltak for å forhindre nyrekruttering og tilbakefall.

I dette arbeidet er det viktig at alle gode krefter engasjerer seg. Regjeringen vil gi dette arbeidet høy prioritet. Samtidig er det viktig med en bred mobilisering, der frivillige organisasjoner og ikke minst foreldrene tar ansvar. Det bør skje i nært samarbeid med de offentlige etater.

Strakstiltakene vil Oslo politidistrikt i stor grad måtte stå for, og de vil vie ransproblematikken særlig oppmerksomhet. Oslo politidistrikt er tildelt, som det er nevnt tidligere i spørretimen i dag, et betydelig antall nye stillinger, 75 i år, som kan bidra til å møte også denne utfordringen. Den økte bemanningen vil bli brukt til mer synlig politi som er til stede på steder, og til tider, der det ofte skjer kriminelle handlinger. Det vil gjøre det mindre fristende å begå ran.

Som en del av et målrettet arbeid mot ran og gjenger som begår ran, gjennomfører Oslo et eget gjengprosjekt for å uroe gjengmiljøene, svekke og eventuelt fjerne lederskikkelsene og hindre nyrekruttering.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon har i samarbeid med Justisdepartementet satt i gang en aksjon for å sikre forretningene mot ran. Dette er et godt eksempel på hvordan gode krefter kan samarbeide mot felles mål.

Jeg vil også nevne det samarbeidet som er etablert mellom Røde Kors, Kirkens Bymisjon og Ungdom Mot Vold i Oslo. Et av hovedsatsingsområdene deres er arbeid mot risikoutsatt ungdom med utenlandsk bakgrunn. Som et eksempel nevner jeg at allerede i morgen arrangerer Oslo Røde Kors og Barne- og familiedepartementet et seminar om lovverk og straffereaksjoner, med i første rekke arbeid med unge innvandrere i fokus.

Likevel er foreldrene kanskje den viktigste gruppen. Ferske undersøkelser viser at risikoutsatt ungdom med utenlandsk bakgrunn er lite sammen med sin familie. Bare et fåtall av dem vil søke støtte hos foreldrene i vanskelige situasjoner. Det tilsier at et større foreldreengasjement og -ansvar vil ha betydelig forebyggende effekt. Derfor vil målrettede tiltak mot foreldre med utenlandsk bakgrunn være sentrale, både gjennom helse- og sosialetaten, barnehager og skole, men også gjennom det arbeidet som innvandrerorganisasjonene selv gjør. De har samme interesse av å bekjempe kriminaliteten som samfunnet for øvrig. Selv skal jeg om kort tid ha et møte, som nevnt, både med innvandrerungdom og noe senere med innvandrerforeldre, for å drøfte bl.a. kriminalitetsutviklingen.

Det er også på sin plass å nevne at handlingsprogrammet Oslo indre øst er en bred satsing med særlige tiltak rettet mot barn og unge med innvandrerbakgrunn. Programmet involverer flere departementer og etater i Oslo kommune.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker statsministeren for et grundig svar, som var innom alle de områdene jeg tror det er viktig at man konsentrerer innsatsen om.

Men jeg har lyst til å si én ting på det holdningsmessige planet først: Hva er grunnen til at ungdom kan rekrutteres til gjenger, som ofte har meget streng intern disiplin? Den viktigste grunnen er at de føler seg utenfor et fellesskap. Derfor er det ekstremt viktig hvordan man snakker om denne problemstillingen som dreier seg om ungdom med innvandrerbakgrunn og kriminalitet, fordi uansett om det er 80 pst. av dem som begår ran, som har en slik bakgrunn, er det et fåtall enkeltpersoner det dreier seg om. De har et individuelt ansvar for hva de har gjort. De som holder seg på den smale sti, og som er mer lovlydige enn ungdom ellers i Norge, skal ikke puttes i samme bås. Hvis vi putter ungdom med innvandrerbakgrunn i én bås og folk flest får et inntrykk av at de stort sett er kriminelle, fyrer man opp under gjenglederne, som gjerne vil ha tak i dem.

For det andre: Når det gjelder det systematiske arbeidet, skolefritidsordningen, barnehagene, alt det daglige arbeidet, må Regjeringen tenke helt annerledes enn det man har gjort til nå.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg tror representanten Halvorsen var inne på viktige årsakssammenhenger til det som skjer.

Jeg tror også det er nødvendig å få fram at innvandrere i Norge ikke generelt er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken for noen typer kriminalitet – tvert om. Men det som er et beklagelig faktum, er at de er overrepresentert når det gjelder vold og ran.

Jeg tror at holdningsdannelse er viktig. Jeg tror f.eks. at det å få innvandrerforeldre til å møte på foreldremøter i skolen og andre steder hvor voldsproblematikken tas opp, er uhyre viktig, og det skal settes skikkelige virkemidler inn for at de skal gjøre det. Jeg tror også at utstøtingsmekanismene som en del av innvandrerungdommen opplever i det norske samfunnet, er viktig å gå inn og drøfte med dem, og at vi ikke bare står utenfor og prediker hva vi tror årsakene er. Dette tar Regjeringen på alvor, og vi gjør det i den grad at statsministeren, som sagt, selv vil ha en drøfting med representanter for disse miljøene for å se hvordan vi kan komme problemet til livs.