Torbjørn Andersen (Frp): Jeg vil stille følgende spørsmål til finansministeren:

«Likningsverdien på to tilsynelatende like boliger kan variere mye. Dette skaper en urettferdighet gjennom beregningen av fordelen av å bo i eget bolighus. Likningskontorenes retningslinjer har vært at likningstakst skal utgjøre mellom 20 og 30 pst. av forventet salgspris av boligen. Likningskontoret er ofte uvillig til å sette ned likningstaksten på bolig- og fritidshus.

Vil statsråden gi en instruks til likningskontorene om å holde likningstaksten innenfor de normer som finnes?»

Statsråd Gudmund Restad: Gjeldende takseringssystem gir normer for fastsettelse av ligningstakst for nybygg. Skattedirektoratet har i en årrekke gitt anvisning på at det normalt kan passe å sette ligningsverdien for nye boligeiendommer til 20 – 30 pst. av kostprisen for bygning og grunn. I ligningspraksis er denne verdsettelsesnormen fulgt opp. Bakgrunnen for direktoratets retningslinjer er at gjennomsnittlig takstnivå er lavt, og at likhetshensyn tilsier samme lave nivå på alle nye boliger.

Det er imidlertid på det rene at takstnivået er ujevnt. Takstene på eldre bygg ligger oftere lavere enn 20 – 30 pst. av markedsverdi. På den annen side kan markedsutviklingen enkelte steder ha vært slik at takstene ligger over 30 pst. av dagens markedsverdi. Avvik både nedover og oppover i forhold til nivået på 20 – 30 pst. av markedsverdi, må anses å ligge innenfor den normale variasjonsbredden i det nåværende takstsystemet.

Justering av allerede fastsatte takster skjer først og fremst gjennom årlige prosentvise tillegg. Da takstene for eldre bebyggelse er fastsatt på skjønnsmessig grunnlag til forskjellig tid, og ofte har stått nominelt uendret i en periode med sterk prisstigning, er takstnivået blitt svært ujevnt. De årlige prosentvise tilleggene har ofte bidratt til å forsterke skjevhetene.

For å avhjelpe forskjellene har Skattedirektoratet gitt retningslinjer om at ligningsverdien på eiendommer som ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan justeres. Fordi gjeldende takstsystem er lite presist, kan individuelle forskjeller i takstnivået i praksis ikke utjevnes uten å foreta en fullstendig taksering.

Jeg er på ingen måte tilfreds med det varierende nivået innenfor gjeldende takstsystem. Det har lenge vært behov for en fullstendig revisjon av takstsystemet. Derfor ble det i juni 1996 fremmet en stortingsmelding om boligtaksering og prinsipper for boligbeskatning, jf. St. meld. nr. 45 for 1995-96. Meldingen ble behandlet av Stortinget i april 1997 på grunnlag av Innst. S. nr. 143 for 1996-97 fra finanskomiteen.

I Finansdepartementet arbeides det nå med en oppfølging av komiteflertallets merknader i denne innstillingen, bl.a. med hensyn til å vurdere økonomiske, fordelingsmessige og administrative konsekvenser av en omlegging som skissert i innstillingen. Det har ikke foreligget nødvendig datamateriale til å gjennomføre tilfredsstillende analyser på disse punktene, men i fjor ble en datainnsamlingsprosess i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå avsluttet. Departementet har nå fått et godt grunnlag for å foreta de beregninger og analyser som komiteflertallet har bedt om. Disse beregningene og analysene vil bli forelagt Stortinget sammen med andre vurderinger av omlegginger i boligbeskatningen. Foreløpig er det ikke mulig å antyde noe konkret tidspunkt for framleggelsen, men jeg understreker at arbeidet prioriteres.

Situasjonen er dessverre slik at vi stort sett må akseptere de resultatene som framkommer av dagens system, i påvente av et nytt og kraftig forbedret system. På denne bakgrunnen er det ikke grunnlag for å gi nærmere instrukser til ligningsmyndighetene om å endre gjeldende takster.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Først og fremst vil jeg si at boligen ikke bør være noe skatteobjekt. Både fordelsbeskatning og formuesskatt på private boliger bør etter mitt syn fjernes. Men når det først er så galt som det er, at disse skatteformene fins, er det viktig at det ikke er store skjevheter i det. Det er jo slik at det har oppstått betydelige skjevheter når det gjelder ligningsverdien på boliger, ettersom – som statsråden var inne på – det har vært en takstøkning på 10 pst. i en årrekke med unntak av noen år. Det er faktisk slik at ligningsverdien av boliger varierer med fra 3 til 110 pst. av det vi kan kalle markedsverdien. Det skaper et helt galt skattegrunnlag når det gjelder å utregne fordelsskatten. Selvfølgelig er statsråden kjent med det, og var bekymret over det, og det er jeg glad for. Men jeg vil gjerne få spørre: Er det virkelig slik at vi har en regjering i Norge som ønsker å spekulere i et slikt nødvendighetsbehov som folks bolig tross alt er, og ser det som en slags sikker skatteinntektskilde for det offentlige? Kunne statsråden si litt om det?

Statsråd Gudmund Restad: For å forsøke å svare først på spørsmålet som kom på slutten: Det er ikke slik at Regjeringen ønsker å bruke folks bolig som et slags «spekulasjonsobjekt», for å bruke det uttrykket, for å bringe inn mest mulig skatt.

Jeg er fullstendig enig i at dagens system er uakseptabelt så lenge man har de tallene som Torbjørn Andersen viste til på variasjoner i ligningsverdi i forhold til markedsverdi, som i hvert fall ikke er langt fra sannheten. Det erfarte vi da vi behandlet boligtakseringsmeldingen, som jeg nevnte i mitt første innlegg. Men jeg tror ikke at dette løses ved nå å flikke på det system vi har og har hatt i veldig mange år. Man må heller påskynde prosessen og få et nytt takseringssystem som forutsetningsvis skal bli mye mer rettferdig enn det systemet som vi har hatt hittil.