Grethe G. Fossum (A): Jeg vil få lov å stille landbruksministeren følgende spørsmål:

«I et brev av 11. januar 1999 til Miljøverndepartementet foreslår Direktoratet for naturforvaltning at kommuner i Hedmark øst for Glomma skal redusere sitt omfang av sauehold eller endre driftsformen for sauehold for å skape et kjerneområde for ulv.

Vil statsråden støtte en eventuell nedleggelse av saueholdet i dette området for at ulv, jerv, bjørn og gaupe skal overta utmarksområdene fra bøndene?»

Statsråd Kåre Gjønnes: Rovviltmeldingen, St.meld. nr. 35 for 1996-97, og Stortingets behandling av denne ved Innst. S. nr. 301 for 1996-97, trekker opp en dobbel målsetting om levedyktige bestander av rovvilt og et aktivt jordbruk med utnytting av beiteressursene i utmark med sau og rein.

Stortinget sluttet seg til rovviltmeldingen, som legger opp til et bestandsmål på minst åtte-ti familiegrupper av ulv i Sør-Skandinavia, derav noen i Norge. Flertallet mente også at det innenfor kjerneområdene for bjørn og jerv vil være nødvendig med driftsomlegginger for de mest utsatte besetningene for å redusere kontaktflatene mellom rovdyr og bufe. I samband med budsjettbehandlingen for 1999 uttalte flertallet i energi- og miljøkomiteen at en ikke ønsket å ta opp rovviltpolitikken til ny behandling nå.

Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet er nå i ferd med å evaluere virkningen av rovviltforvaltningen og forebyggende tiltak fram til i dag. Det pågår videre registrering av ulvebestanden som grunnlag for forvaltningen. I denne sammenheng vil Direktoratet for naturforvaltnings forslag bli nærmere vurdert.

Det har skjedd en generell økning av tap på grunn av rovvilt også i beitesesongen 1998. Tapene for mange områder og enkeltbruk er for høye i forhold til forsvarlig husdyrdrift.

Den raske økningen i antall og utbredelse av ulv på norsk side viser at det så raskt som mulig må fastlegges i hvilke områder en ønsker å gi ulven sterkt vern. Erfaring fra Koppangkjølen sist sommer har vist at beiting i utmarksområder hvor det er en fast stamme av ulv, vil kreve uforholdsmessig høye kostnader til forebyggende tiltak.

Da beiting i områder hvor en velger å gi ulven strengt vern, vil være dyrevernsmessig og jordbruksfaglig uforsvarlig, må en i disse områdene stimulere til endring av driftsopplegget for sau, eller omlegging til andre produksjoner. Inntil målsettingen om minst åtte-ti familiegrupper er realistisk å nå, må også landbruket akseptere et strengt vern av ulv. Det er imidlertid ikke aktuelt å legge opp til en fri etablering. En fast etablering må imidlertid skje i områder med lavt skadepotensial for bufe, og uttak må foretas der det er bred enighet om at det ikke er akseptabelt å ha ulv på grunn av saue- og tamreindrift.

Grethe G. Fossum (A): Jeg takker landbruksministeren for svaret. Jeg må få lov å legge til at jeg føler meg dypt skuffet over at vi har en landbruksminister som til de grader ikke forsvarer det som rovviltmeldingen har lagt opp til, nemlig at vi i disse områdene skal ha et aktivt jordbruk med muligheter til å utnytte beiteressursene, samtidig som vi skal ha en rovviltforvaltning som det er mulig å utøve sammen med rein- og sauedrift. Det landbruksministeren sier i svaret sitt, er at man er nødt til å finne områder som gjør at vi har mulighet for å ha ulv akkurat der. Det betyr at vi har en landbruksminister som har kjøpt naturforvaltningens prinsipper, og som ikke kjemper for at bøndene skal ha mulighet til det som er skrevet inn i rovviltmeldingen.

Hva vil landbruksministeren gjøre for at sauebøndene skal få muligheten til å bruke utmarksbeitet?

Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg er noe overrasket over tilleggsspørsmålet og kommentaren. En regjering som har ansvaret for å følge opp Stortingets vedtak, også når det gjelder rovviltmeldingen, må foreta avveininger både i forhold til landbruket og i forhold til de målsettinger som er når det gjelder etablering av et visst antall ulv i Norge. Landbruksministeren følger opp – bare for å gjøre det helt klart – de prinsipper og også det som er sagt i rovviltmeldingen i forhold til landbruket. Men en skal være klar over at her har Stortinget brukt uttrykket både – og, og erfaringene så langt viser at dette er et særdeles vanskelig område for det. Erfaringene så langt betyr også at i den evalueringen vi nå har i departementene, og naturligvis også i forhold til Regjeringen, må vi se på på hvilken måte dette lykkes i forhold til den forvaltning som Stortinget har lagt opp til gjennom sine vedtak.

Grethe G. Fossum (A): Jeg tror at statsråden nå prøver å lure seg unna det nye innenfor rovviltforvaltningen. Det Stortinget har bestemt, er at ulven skal ha et bestemt vern over hele landet. Det som er nytt i brevet fra Direktoratet for naturforvaltning, er at nå skal ulven ha ett område med et helt spesielt vern, og utenfor det området skal den ikke vernes lenger. Landbruksministeren skal nå plukke ut det området hvor det er minst skader, og det blir en stor oppgave for landbruksministeren. Det eneste området jeg kan se utpeker seg i den retning, er Nordmarka – men da kommer det andre problemer inn i bildet, så mitt spørsmål til landbruksministeren er: Hvor har sauebøndene en forkjemper for sine rettigheter til beiteområder når de ikke har det i landbruksministeren?

Presidenten: Presidenten er noko i tvil om «lure seg unna» er eit parlamentarisk uttrykk.

Statsråd Kåre Gjønnes: En regjering arbeider ikke på den måten at én statsråd kjemper mot en annen. Den utøver en politikk på et område, slik Stortinget har fastlagt.

Så vil jeg til representanten få vise til hva som står i St.meld. nr. 35 for 1996-97:

«På sikt vil det vere ein aktuell og kanskje naudsynt forvaltingsstrategi å opprette eitt eller fleire kjerneområde også for ulv for å kunne differensiere bruken av verkemiddel både med omsyn til felling og bruk av førebyggande tiltak mot skadar. Lokaliseringa av slike kjerneområde kan først vurderast når ein har fått etablert reproduserande familiegrupper på norsk side av grensa.»

Dette har altså et flertall, som jeg vil tro representanten hører til, gått inn for gjennom behandlingen her i Stortinget.

Dette har vi sagt vi vil vurdere, men vi vil også vurdere de innspill som har kommet fra Direktoratet for naturforvaltning. Og jeg vil gjerne ha sagt, på vegne av den næringen som jeg kjenner rimelig godt, at er det noe den etterspør, så er det forutsigbarhet også i forhold til hvor disse rovdyrene skal finnes, slik at de ikke, kan en si, dukker opp over hele landet.