Ågot Valle (SV): Jeg har følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Rikspolitiske retningslinjer for samordnet arealplanlegging skal sikre at kollektivutbygging vurderes som alternativ på lik linje med utbygging av veg. Bergen kommune har nylig vedtatt kommunedelplan for Dokken og Nøstebukten uten at «kollektivalternativet» har vært vurdert.

Hvordan vil sentrale planmyndigheter sikre at alternativer til ny vegutbygging får en likeverdig vurdering i arbeidet med Bergen kommunes og andre bykommuners arealplaner?»

Statsråd Guro Fjellanger: I denne konkrete saken har Bergen kommune nylig vedtatt en reguleringsplan. Jeg er kjent med at planen er påklaget, og den vil nå bli behandlet av fylkesmannen i Hordaland. Under klagesaksbehandlingen skal fylkesmannen prøve alle sider av saken. Det er derfor ikke riktig av meg å kommentere denne konkrete saken nærmere nå.

De rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging innebærer at utbyggingsmønster og transportsystem skal ses i sammenheng. Som representanten Valle peker på, må de ulike transportformene vurderes samlet, slik at kollektivtrafikk utredes som alternativ til økt vegkapasitet.

En viktig intensjon bak retningslinjene er at de legger til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og at transportbehovet skal begrenses. Kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter har ansvaret for at retningslinjene blir fulgt opp i den kommunale og fylkeskommunale planleggingen.

Representanten Valle spør om hvordan de sentrale myndighetene vil sikre at alternativer til ny vegutbygging får en likeverdig vurdering i bykommunenes arealplaner. Jeg vil poengtere at retningslinjene nettopp skal sikre at slike alternativer blir vurdert.

Miljøverndepartementet støtter, faglig og økonomisk, lokale og regionale myndigheters arbeid med areal- og transportplanoppgaver. Bergen kommune deltar i Miljøbyprogrammet, der målet er en miljøvennlig og bærekraftig byutvikling, med areal- og transportplanlegging som en sentral utfordring.

Arbeidet med Nasjonal transportplan er i full gang og skal erstatte de tidligere sektorplanene. De rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging legger føringer for planarbeidet. Samferdselsdepartementet oppfordret i fjor vår til at det settes i gang lokalt arbeid med kollektivplanlegging for å få et bedre grunnlag for prioriteringer. I arbeidet med Nasjonal transportplan legges det opp til en særskilt omtale av planer for å løse transport- og transportskapte problemer i hvert av storbyområdene.

Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret. Jeg lyttet med meget stor interesse og oppfatter det slik at Regjeringa er alvorlig opptatt av å få fram intensjonene med de rikspolitiske retningslinjene.

Bakgrunnen for spørsmålet er Bergen kommunes planlegging av området Dokken og Nøstebukten, som ligger midt i Bergen sentrum, og der det bor mange barnefamilier. Her planlegges det altså en firefelts veg med kapasitet på 24 000 biler i døgnet – og dette uten at kollektivalternativet er vurdert.

Jeg synes jo det er et paradoks at miljøbyen Bergen i sitt planarbeid ikke tar til følge de rikspolitiske retningslinjene eller vedtatte prinsipp om å få ned biltrafikken og få en bærekraftig utvikling. Det viser at de rikspolitiske retningslinjene ikke oppfattes som forpliktende, og derfor vil jeg spørre statsråden om hun vil ta initiativ til å lovfeste rikspolitiske retningslinjer på dette området, slik at det forplikter kommunale planmyndigheter og ikke overlates til skjønn, slik som i dag.

Statsråd Guro Fjellanger: Som jeg sa i mitt første svar, er det viktig for Regjeringen å få fram intensjonene med de rikspolitiske retningslinjer, som helt klart slår fast at man skal utrede samlede transportløsninger som også ivaretar miljøhensyn, og at kollektivtransporten selvsagt må inngå som en viktig del av dette. Og når vi har slike rikspolitiske retningslinjer, er det jo også fordi de er et viktig grunnlag for å kunne klage inn en plan hvis det viser seg at en ikke har tatt hensyn til dette. Og det er det som har skjedd i denne saken, hvor fylkesmannen nå skal se på klagen. Vi har også bedt om å bli fortløpende orientert om de vurderingene de der kommer til.

Når det så gjelder spørsmålet om å lovfeste rikspolitiske retningslinjer, er det en vanskelig avveining, fordi det er viktig at man fra statens side ikke gir kommunene altfor mange lovpålegg. Jeg mener at de arealprosessene vi har nå, hvor rikspolitiske retningslinjer kan være grunnlag for klage, er den beste veien å gå.

Ågot Valle (SV): Jeg er jo enig med statsråden i at dette er en vanskelig balansegang. Men når løsningene i mange kommuner, i hvert fall slik jeg kjenner dem, alltid er mer og mer veg som avler mer biltrafikk – i mine øyne gammeldagse tanker og gammeldagse løsninger – og når disse løsningene ofte blir applaudert av vegkontoret og av sterke næringslivsinteresser, da må levevilkårene både for miljøet og for framtidige generasjoner, som ikke har en stemme i dag, forsvares.

Jeg er enig i at man har et virkemiddel ved å kunne klage en sak inn for overordnede myndigheter, men i dag blir intensjonene i de rikspolitiske retningslinjene i altfor stor grad overlatt til skjønn. Jeg vil igjen innstendig oppfordre statsråden til å se på om ikke lovfesting kan være et middel til å forplikte kommunale planmyndigheter i større grad enn det som gjøres i dag.

Statsråd Guro Fjellanger: Noe av det denne regjeringen har grepet fatt i, er å se på mengden av lovfesting og pålegg fra staten overfor kommunene. Jeg har bl.a. sørget for å få samlet alle statlige pålegg og retningslinjer når det gjelder kommunal og fylkeskommunal planlegging, i et rundskriv, og jeg må være den første til å bekjenne at det rundskrivet blir en bok! Dette har vi faktisk gjort uten at det er vedtatt et eneste nytt pålegg etter regjeringsskiftet. Og det viser at vi har svært mange lovpålagte retningslinjer fra statens side. Jeg synes nok at det er viktig at vi i dag har en klageprosess som skal forsvare de rikspolitiske retningslinjene. Jeg tror at det skaper engasjement, og jeg tror at det bidrar til at miljøvern ikke bare er noe de som befinner seg i Oslo, er opptatt av. Og slik sett tror jeg det er en bedre prosess enn å lovfeste dem.

Jeg vil også understreke at det arbeidet som gjøres med en samlet transportplan i Samferdselsdepartementet, hvor vi skal se jernbaneplan, vegplan, havneplan og kollektivutbygging i sammenheng, også vil kunne være et viktig middel til å ivareta dette i framtiden.