Marit Nybakk (A): Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«I forbindelse med Regjeringens beslutning om endrede konsesjonsvilkår i Østmarka peker Olje- og energidepartementet på at en økning av lekkasjene vil kunne føre til utrasinger, sprekkdannelser, uttørring og økt forsuring i området omkring Puttjernene dersom det ikke iverksettes avbøtende tiltak. NSB Gardermobanen AS planlegger å etablere et vanninfiltrasjonsanlegg.

Hvilke alternativer vil være aktuelle dersom dette anlegget ikke fungerer?»

Statsråd Marit Arnstad: Ved kgl. resolusjon av 18. desember 1998 fikk NSB Gardermobanen tillatelse til en maksimal lekkasje på 220 l/min. i Puttjern-sonen. Bakgrunnen for dette var at de verdier som var berørt og de skader som ville oppstå ved en slik lekkasje, ikke kunne oppveie de uforholdsmessig store kostnadene som samfunnet ville bli pålagt ved en fortsatt tetting av Puttjern-sonen. Det ble lagt vekt på at det var et begrenset område som ville bli berørt. Økologien i dette området er heller ikke spesiell i forhold til det som er vanlig ellers i Østmarka. I tillatelsen ble det bestemt at det skulle fastsettes avbøtende tiltak i skogsterrenget rundt Puttjernene. Slike vilkår er det opp til NVE å fastsette på et senere tidspunkt.

Vurderingen av om det skulle lempes på lekkasjekravet ble foretatt med utgangspunkt i de skader som ville oppstå uavhengig av et vanninfiltrasjonsanlegg, dvs. med en reell lekkasje på 220 l/min. Regjeringen har imidlertid merket seg at NSB Gardermobanen tar sikte på å bygge et vanninfiltrasjonsanlegg som ett mulig avbøtende tiltak for å oppnå en tilnærmet naturlig vannbalanse.

Vi får etter min mening nå gi vanninfiltrasjonssystemet en sjanse til å vise hva det duger til før NVE vurderer eventuelle andre avbøtende tiltak som må til. Uansett vil det være viktig å isolere skadene og også å avgrense dem av sikkerhetsmessige hensyn. Som jeg sa, dreier det seg her om et svært begrenset område. Jeg er trygg på at NVE vil følge opp konsesjonsvilkårene på dette punkt og fastsette de avbøtende tiltak som til enhver tid er nødvendige i skogsterrenget rundt Puttjernene.

Marit Nybakk (A): Jeg vil takke for svaret. Jeg antar av vi må gi dette vanninfiltrasjonsanlegget en sjanse, slik situasjonen er.

Jeg er for øvrig glad for at statsråden mener at NVE må fastsette de avbøtende tiltak som til enhver tid er nødvendige i skogsterrenget rundt Puttjernene. Det er i hvert fall beroligende.

De totale lekkasjene som vi her snakker om, skaper stor usikkerhet for beboerne og har vært en psykisk belasting for mange, slik også fylkesmannen sier i sin uttalelse. Det har vært viktig for oss fra Oslo å gjenvinne den økologiske balansen i Østmarka. Vi snakker tross alt om livskvalitet for det tettest befolkede og mest forurensede dalføret i Norge, nemlig Groruddalen.

Jeg vil spørre statsråden: Vil hun i tillegg ta et initiativ til å utrede miljøkonsekvensene relatert til friluftsinteressene i forhold til de ulike scenarier som ville oppstå dersom vanninfiltrasjonsanlegget ikke fungerer?

Statsråd Marit Arnstad: La meg først få understreke at en avgjørelse som dette selvsagt ikke er noen enkel avveining. Det er en avveining der vi var nødt til å se både på de verdier som er berørt – og det er klart at Oslos befolknings forhold til Østmarka som friluftsområde er én av de ting som er en viktig verdi. Mot de skader som kunne oppstå, måtte vi veie de enorme kostnadene som en fortsatt tetting var i ferd med å påføre samfunnet. Det var vurderingstemaet, og det var ikke enkelt.

Jeg vil understreke at vanninfiltrasjonstemaet i seg sjøl ikke var en forutsetning for den avgjørelsen som ble tatt, fordi det ikke kan legges avgjørende vekt på vanninfiltrasjonsanlegget som et avbøtende tiltak, i den forstand at virkningen av et slikt anlegg kan være usikker. Nå får vi la det virke en periode. Men det er, uavhengig av vanninfiltrasjonsanlegget, viktig at NVE ser på de til enhver tid nødvendige avbøtende tiltak, som kan gå på ulike ting, fra å sikre strandsonen til å kunne drive skogpleie eller sikre utraste områder.

Marit Nybakk (A): Jeg er glad for de presiseringene som statsråden nå har gjort, og at man vil se på de til enhver tid nødvendige avbøtende tiltak dersom dette vanninfiltrasjonsanlegget ikke fungerer.

Det er også en viss usikkerhet knyttet til den konsekvensanalysen som har vært utført når det gjelder Lutvann, stadig ifølge både NVE og Olje- og energidepartementet. Denne usikkerheten påstås i vedlegget til kgl. resolusjon av 18. desember 1998 å være knyttet til at man bl.a. ikke har nok nedbørsmessige data for området. Fylkesmannen har pekt på den betydningen Lutvann har som en særpreget og sjelden innsjø i biologisk forstand. Hva gjør man hvis usikkerheten faller uheldig ut, at også denne lekkasjen blir for stor?

Jeg vil også spørre hva departementet har tenkt å gjøre i forhold til at alle de berørte vassdragene i Oslomarka faktisk ble vernet i stortingsvedtak for 25 år siden.

Statsråd Marit Arnstad: Det er riktig at alle vassdrag i Østmarka i utgangspunktet er vernet. Da skal en være tilbakeholden med utbyggingstiltak i området. I dette tilfellet er det snakk om skader som er skjedd, og vurderingstemaet i forbindelse med lekkasjeverdiene har vært: Hva kan tillates for å klare å opprettholde en naturlig vannbalanse i forbindelse med de skader som allerede er skjedd?

Når det gjelder Lutvann, ble det spørsmålet som representanten Nybakk tar opp, om mangfold og friluftsområde, vektlagt under den siste behandlinga. Det var en av årsakene til at departementet valgte å opprettholde NVEs anbefaling og la vekt på fylkesmannens vurdering av Lutvann som et særpreget biologisk område og friluftsområde. Vi vil sjølsagt følge utviklinga knyttet til Lutvann og vannbalansen i Lutvann nøye.

Når det gjelder Puttjernene, ble det ikke i samme grad fra fylkesmannens side lagt vekt på det særpregede biologiske mangfold eller friluftshensyn.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 3.